Forsvarsanalysen 2024

FFI-prosjektet «Strategiske forsvarsanalyser» ble opprettet 1. januar 2021. Forsvarsdepartementet (FD) er oppdragsgiver, og forsvarssjefen er sektorens hovedrepresentant. Prosjektets hovedprodukt er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2024» er tredje utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes. Russlands massive angrep på Ukraina 24. februar 2022 skapte stor ustabilitet i vår del av verden. Krigen har svekket og bundet de russiske konvensjonelle styrkene, og gjort trusselen om bruk av kjernevåpen, begrensede angrep og sammensatte virkemidler mer fremtredende. Til tross for at Vesten har stått samlet i støtten til Ukraina, ser vi nå økende tegn på uenighet landene imellom. Rivaliseringen mellom stormaktene i Indo-Stillehavsregionen påvirker prioriteringene til vår viktigste allierte, USA. Rammebetingelsene for utviklingen av Forsvaret er derfor lite forutsigbare. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er dermed en sentral utfordring i Forsvarets planlegging. FFIs analyser av vår nye scenarioportefølje viser få endringer i de operative gapene sammenlignet med tidligere forsvarsanalyser: Det er mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring. Vi peker også på at manglene innen områder som forsyning og beredskap består. Ukrainas behov for støtte kan føre til vanskeligere avveininger mellom egen forsvarsevne og nye donasjoner. Vi anbefaler å donere landmateriell som Norge kan gjenanskaffe innen få år, og forberede donasjoner av fartøy som skal fases ut av norsk struktur. Vi ser også på muligheter for å styrke forsvarsevnen gjennom nordisk samarbeid. Den økonomiske ubalansen har blitt større sammenlignet med Forsvarsanalysen 2023. Dette skyldes blant annet lav priskompensasjon av budsjettene. I tillegg er høyere forsvarsspesifikk kostnadsvekst en kilde til bekymring. Risikoen for at Forsvaret ikke klarer å kutte klimautslippene når operativ virksomhet skal økes, vedvarer. Årets analyse ser også på noen utvalgte muligheter til å videreutvikle teknologisk kompetanse, utnytte kunstig intelligens i støttevirksomheten, utnytte potensialet i distribuert ledelse, samarbeide med USA i romdomenet og utvikle eller anskaffe «lavkostnadsmissiler». Hovedrådene fra Forsvarsanalysen 2023 ligger fast. Forsvaret bør (1) rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, (2a) utforme et tydelig, omforent og realistisk konsept for å utvikle evnen til høyintensiv strid i nord i samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO, (2b) som minimum realisere og utvikle evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium og (3) utforske mulighetene som ny teknologi gir til å redusere utslipp av klimagasser. Vi ser ingen store dilemmaer i avveiningen mellom å utvikle forsvarssektorens evne til å møte omfattende angrep, begrensede angrep og sammensatte trusler.

The FFI project «Strategic Defence Analysis» was established January 1, 2021. It is funded by the Ministry of Defence, and the Chief of Defence leads the Project Advisory Board. The main goal is to carry out and publish an annual defence analysis to advise the leadership of the Armed Forces on its strategic development. The “Defence Analysis 2024” is the third instalment. It assesses the strategic environment and preconditions, considers the current status and development of the Armed Forces and gives advice on how to improve current plans. Russia’s full-scale invasion of Ukraine two years ago has led to uncertainty and instability in our part of the world. The war has weakened and tied up Russian conventional forces and has made the prospect of nuclear weapons, limited attacks, and hybrid threats against the West more prominent. Despite an initial unified response from Western countries in support of Ukraine, divisions in opinion are growing. The rivalry between the great powers in the Indo- Pacific will influence the priorities of our most important ally, the US. The strategic environment for our Armed Forces is therefore unpredictable. Accounting for this deep uncertainty is a major challenge in the planning and development of the Norwegian Armed Forces. The analysis of our revised scenario portfolio has brought very few changes to the overall assessment of the capabilities of the Armed Forces. There are still capability gaps in groundbased air defence, anti-submarine warfare, and secure communications. There are also shortcomings in logistics and readiness. The need to support Ukraine may lead to difficult choices between maintaining our own capabilities and reducing them through donations. A positive development, with Finland and Sweden in NATO, there are opportunities for strengthened capabilities and efficiencies through Nordic cooperation. The economic imbalance of the Norwegian Armed Forces has increased compared to last year’s analysis. The main reasons are increasing costs and an insufficient compensation thereof. There is a risk that the Armed Forces may not achieve its planned reduction in greenhouse gas emissions, given the ambitions for expansion of capabilities. This year’s analysis considers opportunities in developing technological competencies, exploiting artificial intelligence in support and logistics, enhance the use of distributed command and control, cooperation with the US in the space domain, and develop or acquire low-cost missiles. The advice given in the Defence Analysis 2023 still stands: (1) The Armed Forces should pay more attention to handling limited attacks and hybrid threats. (2a) The Armed Forces should develop a realistic concept and level of ambition to enhance the ability to conduct high-intensive warfare. This should be done in collaboration with Sweden and Finland within the framework of NATO. (2b) As a minimum, the Armed Forces should realize and develop an ability for area denial in high-intensive warfare on Norwegian territory (in the short and long run). (3) The Armed Forces should explore the opportunities that new technology offers to reduce climate emissions.