Sikkerhetssektorreform i Georgia – en vurdering av Forsvarets bidrag til Nato-Georgia Joint Training and Evaluation Center (JTEC)

Forfatter
Johansen, Iver
Mørkved, Torgeir
Publisert
2020-12-10
Emneord
Georgia
Russland
Nato
Sikkerhetspolitikk
Rapportnummer
20/01504
Permalenke
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2805
Samling
Rapporter
20-01504.pdf
Size: 833k
Sammendrag
Nato vedtok på toppmøtet i Wales i september 2014 en omfattende pakke med tiltak for å støtte sikkerhetssektorreform i Georgia. Pakken var dels et svar på Russlands annektering av Krimhalvøya og krigføring i Ukraina, og dels på et gammelt ønske fra Georgia om medlemskap i alliansen. Ett av tiltakene i pakken var etableringen av et militært øvelses- og treningssenter – Joint Training and Evaluation Center (JTEC). Formålet med senteret var å utvikle trening og øving i Georgias væpnede styrker i henhold til Natos standarder og å styrke interoperabilitet mellom georgiske militære avdelinger og Nato. Etableringen av senteret skulle skje med funksjonell og finansiell støtte fra Nato. Norge vedtok å bidra til etableringen av senteret gjennom det nystartede fellesnordiske initiativet Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Fra våren 2015 var et nordisk team under norsk ledelse på plass i Tbilisi for å støtte etableringen av senteret. På norsk side ble oppdraget ivaretatt av Forsvarets spesialstyrker. Georgia ble selvstendig i 1991, men har i hele tiden etter det vært territorielt splittet, hvor to regioner – Abkhasia og Sør-Ossetia – opererer som selvstendige protostater under russisk beskyttelse. I august 2008 brøt det ut en fem dager lang krig hvor Russland intervenerte militært i begge opprørsregionene, og med det sementerte landets territorielle splittelse. Den russiske intervensjonen avdekket samtidig en dyp splittelse internt i Nato mellom land som ønsket en utvidelse av alliansen til Transkaukasia – i første rekke USA – og land som gikk imot dette primært av hensyn til forholdet til Russland – fremst Frankrike og Tyskland. Støttepakken som ble vedtatt i 2014, balanserte hensynet til enhet innad i alliansen med ønsket om å gi substansiell støtte til Georgia. Etableringen av JTEC skjedde derfor i et meget komplekst politisk landskap, noe som stilte store krav til ledelsen og gjennomføringen av bidraget. Høsten 2020 avrundes de første fem år med regulær drift ved JTEC, og senteret går over i en ny fase med nye målsettinger. Det er derfor nå naturlig å gjøre en vurdering av det norske bidraget i etableringen av senteret med henblikk på å utlede mulige erfaringer og lærdommer. Rapporten oppsummerer dette i fem punkter: • Georgia-oppdraget er unikt og krever forståelse av og tilpasning til lokale forhold og forutsetninger. • Personell med ansvar for gjennomføringen må kunne bruke tid med lokale aktører. Oppdraget må ha mulighet til å vokse organisk. • Nasjonal kommando- og kontrollstruktur må tilpasses det enkelte oppdrag. • Effekten av innsatsen må vurderes på alle nivåer fra det militære til det politiske nivå. • Det bør etableres en målrettet utdanning i Forsvaret for militær rådgiving og assistanse.
In September 2014, NATO adopted a comprehensive package of measures to support security sector reform in Georgia. The package was a response partly to Russia's annexation of the Crimean Peninsula and warfare in Ukraine, and partly to the long-standing Georgian request for membership in the alliance. One of the measures in the package was the establishment of a military training center – Joint Training and Evaluation Center (JTEC). The purpose of the center was to develop training and exercises in accordance with NATO standards and to strengthen interoperability between Georgian military units and NATO. The establishment of the center was to take place with functional and financial support from NATO. Norway decided to contribute to the establishment of the center through the newly launched Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). As of spring 2015, a Nordic team under Norwegian leadership was in place in Tbilisi to support the establishment of the center. Georgia became independent in 1991, but has ever since been territorially divided, with two regions – Abkhazia and South Ossetia – operating as independent proto-states under Russian suzerainty. In August 2008, a five-day war broke out in which Russia intervened militarily in both regions and thereby cemented the country's territorial divide. The Russian intervention also revealed a deep divide within NATO between countries that wanted an extension of the alliance to Transcaucasia – primarily the United States – and other countries who were opposed chiefly for the sake of maintaining working relations with Russia – primarily France and Germany. The support package adopted in 2014 balanced the consideration of unity within the alliance with the desire to provide substantial support to Georgia. The establishment of JTEC thus took place in a very complex political landscape, which placed great demands on the management and implementation of the Nordic contribution. In the autumn of 2020, the first five years of regular operations at JTEC will be rounded off, and the center will move on to a new phase with new objectives. Therefore, now is a good point in time to make an assessment of the Norwegian contribution in establishing the center with a view to deriving experiences and lessons learned. The report summarizes these in five points: • The Georgia mission is unique and requires situational awareness and adaptation to local conditions. • Personnel responsible for implementation must spend time with local stakeholders. The mission must have the opportunity to grow organically. • National command and control structure must be adapted to the individual mission. • The impact of the effort must be assessed at all levels from the military to the political level. • A targeted education for military counseling and assistance should be established.
View Meta Data