Særtillegg til særalderspensjonister? – en gjennomgang av noen mulige pensjonstillegg i en påslagsbasert offentlig tjenestepensjonsordning med alleårsopptjening

Forfatter
Elman, Elisabeth
Hove, Kjetil Hatlebakk
Publisert
2018
Emneord
Pensjon
Aldersgrenser
Personell
Rapportnummer
18/00362
Permalenke
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2267
Samling
Rapporter
18-00362.pdf
Size: 2M
Sammendrag
godt pensjonsnivå gjennom sine pensjonsordninger, men fremtidige endringer i pensjonssystemet vil kunne påvirke denne gruppen i større grad enn tidligere endringer. På denne bakgrunnen har Forsvarsdepartementet (FD) bedt FFI se på noen ulike alternativer til dagens pensjonsordninger for personer med særaldersgrense. I rapporten forsøker vi å svare på følgende spørsmål: ”Hvordan kan yngre årskull med særaldersgrense sikres et bedre pensjonsnivå?” Dette gjør vi ved å studere ulike alternativer til dagens pensjonsordninger for personer med sær- aldersgrense. Vi ser på to ulike modeller for hvordan pensjonsordningene til personer med særal- dersgrense kan utformes, Særalderspensjon og særtillegg-modellen (SST) og Særtillegg-modellen (ST). Vi vurderer ikke realismen i forslagene, totale kostnader, overgangsordninger eller juridiske aspekter ved modellene. Gitt samme årlige pensjonsnivå vil nåverdien av pensjonen i de to modellene være den samme, og det spiller ingen rolle for den enkelte hvilken modell som blir valgt. Modellvalg kan derimot få betyd- ning for fordeling av pensjonsutgiftene hvis det er ulike aktører som finansierer ulike elementer og hvis forventet levealder til personer med særaldersgrense avviker fra snittet. Dette skyldes at peri- odiseringen av de ulike elementene er forskjellige i de to modellene. I SST-modellen kommer store deler av kompensasjonen (særalderspensjonen og særtillegget) i de fem første årene, mens kom- pensasjonen blir jevnt fordelt over tid i ST-modellen. Hvis for eksempel Forsvaret selv må finansiere de kompenserende elementene og militært tilsatte har høyere forventet levetid enn gjennomsnittet, vil forventede utgifter for Forsvaret være høyest i ST-modellen. Særtillegget kan enten levealdersjusteres (senere årskull får lavere pensjon så lenge forventet leve- alder øker) eller ikke. Den ordinære alderspensjonen levealdersjusteres for alle kull født etter 1943. Den første muligheten er gunstig for den enkelte med hensyn til at pensjonsnivået blir forutsigbart og at alle yngre årskull sikres et bedre pensjonsnivå. Samtidig er det ugunstig for aktøren som fi- nansierer særtillegget, fordi det på grunn av levealdersjusteringen vil bli dyrere og dyrere med yngre årskull. Det andre alternativet er rimeligere å finansiere, men er på den andre siden mindre gunstig for den enkelte, da yngre årskull gradvis vil få dårligere pensjon. Vi ser på hvordan pensjonen kan bli bedre dersom særalderspensjonister gis rett til avtalefestet pensjon (AFP), dersom all inntekt gjøres pensjonsgivende i ordningen for offentlig tjenestepen- sjon (OfTP), dersom opptjeningsprosenten i OfTP økes, dersom hvert år i arbeid teller litt ekstra, dersom selve særalderspensjonen gir grunnlag for pensjonsopptjening og dersom særalderspen- sjonistene får pensjon som om de hadde stått i arbeid til gjennomsnittlig pensjonsalder for ordinære pensjonister. Vi viser også hvordan særalderspensjonister kan sikres samme ytelse som i dag der- som særaldersgrensen forskyves med én måned for hvert årskull.
Military personnel are obliged to retire at 60. Now, changes in the Norwegian pension system will affect their pensions. Therefore, the Ministry of Defence has asked for a study of alternative pension arrangements for this group. In this report, we attempt to answer the question ”How can younger cohorts obtain better pensions?” We consider models of additional pension pay to compensate for low pension levels.
View Meta Data