Risikovurdering av beitedyr i Melbu skyte- og øvingsfelt – jordspising, beiteadferd og metallopptak

Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) inneholder metallforurensinger som bly (Pb) og kobber (Cu) fra ammunisjonsrester. Skytefeltene er sjelden inngjerdet og kan derfor være en del av utmarksbeitet for dyr fra nærliggende gårder. I 2017 ble det utført en studie på Melbu SØF i Hadsel for å få mer kunnskap om risiko for beitende dyr på skytebaner. Denne studien tok for seg parametere som dyrenes beiteadferd, jordinntaksrate og akkumulering i beiteplanter. Supplerende prøver ble innhentet fra ytterligere tre lokasjoner: Hengsvann SØF, Steinsjøen SØF og et innmarksbeite på Kjeller. På Melbu SØF ble det satt opp åtte viltkameraer som tok bilder når sauene og kyrene beveget seg. En del av sauene ble også GPS-merket. Det ble hentet gress- og avføringsprøver fra både sau og storfe tre ganger i løpet av beitesesongen på Melbu, mens jordprøver ble hentet en gang på de samme arealene. Det ble tatt blodprøver av kalver og lam før og etter beiteperioden, og i tillegg ble det hentet leverprøver fra lam som ble slaktet. Ved Hengsvann SØF, Steinsjøen SØF og Kjeller ble avførings-, jord- og gressprøver hentet én gang i løpet av sesongen. Det så ut til at dyrene ikke ble tiltrukket av de mest forurensede områdene, men de unngikk dem heller ikke. Dyrene beitet generelt lite på områder med myrterreng, men mye på gressletten på bane 3/4, et område som var svært lite forurenset. Det ble funnet varierende grad av forurensning på Melbu SØF. Blykonsentrasjonen ble klassifisert som «svært dårlig» på fem områder, mens kobberkonsentrasjonen ble klassifisert som «dårlig» på et par områder. På de resterende områdene var konsentrasjonen av kobber og bly karakterisert som «moderat», «god» eller «svært god». Blykonsentrasjonen i gress så ut til å ha en positiv korrelasjon med blykonsentrasjonen i jorda, mens en slik sammenheng ikke ble funnet for kobber. Det ble funnet forhøyet konsentrasjon av kobber og bly i leveren til noen av sauene, men ingen hadde kobber- eller blykonsentrasjon i leveren som tydet på forgiftning. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kobber og bly i lamme- og kalveblod oversteg ikke det som er normalt hverken før eller etter beiteperioden. 12 av lammene hadde kobberkonsentrasjoner over normalverdi i blodet, men alle de forhøyde verdiene ble funnet i blodprøvene som var tatt før dyrene ble sluppet ut på beite. Ingen av dyrene hadde forhøyet konsentrasjon av bly i blodet. Det ble funnet svært lav jordspisingsrate; alle var mindre enn to prosent og de aller fleste var under én prosent. Fordi det ble funnet relativt høye konsentrasjoner av kobber og bly i gress, i tillegg til at jordspisingsraten var lav, ble den største beregnede dosen kobber og bly inntatt via gress. Det kalkulerte inntaket av kobber og bly oversteg aldri verdier som antas som giftig for storfe eller sau. En samlet vurdering av resultatene fra denne studien viser at det er minimal risiko forbundet med å ha beitedyr på skytefelt, selv på svært forurensede områder. Dette skyldes i hovedsak fire faktorer: jordspisingsraten er lav, dyrene tiltrekkes ikke spesifikt av forurensede områder, akkumulasjon av metaller i gress var lav og de svært forurensede områdene var små.

The Norwegian military shooting ranges contain metal contamination, such a lead and copper, from ammunition residues. These shooting ranges are usually not fenced, and can therefore be part of ruminants’ rangeland pasture. In 2017 a study was conducted on Melbu shooting range in Hadsel, to get more knowledge about the risk for ruminants’ grazing on shooting ranges. Parameters such as the grazing behavior, soil ingestion rate and accumulation of metals in plants were studied. Samples were also collected from three additional locations: Hengsvann and Steinsjøen shooting ranges, and a cultivated pasture in Kjeller. Eight wildlife cameras were installed in Melbu shooting range, taking pictures when the ruminants moved in front of them. GPS trackers were also attached to some of the sheep. Grass and feces samples were collected three times during the grazing period in Melbu, and soil samples were collected once in the same areas. Blood samples were collected from lambs and calves before and after the grazing period. In addition, liver samples from lambs were collected during slaughter. In the three additional locations, soil, grass and feces samples were collected once. It seemed as if the ruminants were not attracted to the heavily contaminated areas, but they did not shy away from them either. The animals generally grazed very little in areas with marsh terrain. The most heavily grazed area was the grass area on range 3/4, which had very little contamination. Varying degree of pollution was found in Melbu. The lead contamination in five places was classified as “very bad”, while the copper concentration was classified as “bad” in a couple of areas. In the remaining areas the copper and lead concentration was characterized as “moderate”, “good” or “very good”. The lead concentration in grass had a positive correlation with the lead concentration in soil, while no correlation was found between the copper concentration in soil and grass. Elevated concentrations of copper and lead were found in the liver of some lambs, but none had copper or lead concentrations consistent with poisoning. The average concentration of copper and lead in lamb and calf blood did not exceed normal values either before or after the grazing period. 12 of the lambs did have copper concentration above normal in the blood, but all of these were measured before they had grazed on the shooting range. None of the animals had elevated concentration of lead in the blood. The soil ingestion rate found was very low; all under two percent and most under 1 percent. Because some of the copper and lead concentrations in grass were high, and the soil ingestion was very low, most of the copper and lead ingested by the ruminants came from grass. None of the calculated doses of ingested copper and lead exceeded the daily ingested value considered toxic for sheep and cattle. An overall evaluation based on the results from this study shows that there is minimal risk of metal pollution for ruminants grazing on shooting ranges, even on the heavily contaminated sites. This is mainly due to four factors: the soil ingestion rate was low, the ruminants were not attracted to the contaminated areas, the accumulation of metals in grass was low and the heavily contaminated areas were limited.