Nedkjøling og gjenoppvarming av hender hos soldater i førstegangstjeneste – analyser av data fra en standardisert kuldeprovokasjonstest

Evne til å opprettholde god fingerferdighet hos mannskapet er viktig for Forsvaret og andre virksomheter hvor personalet må kunne håndtere verktøy og materiell utendørs. Da er det avgjørende med kunnskap som kan bidra til å forebygge lokale kulde- og frostskader med påfølgende reduksjon i fingerferdighet. Det er generelt lite forskningskunnskap om hvordan kulde påvirker soldatenes helse. Formålet med denne rapporten er å bidra til dette kunnskapsfeltet ved å undersøke hvorvidt kaldværseksponering under militærtjeneste i Nord-Norge, inkludert deltakelse på en vinterfeltøvelse, påvirker fysiologiske responser (nedkjølingshastighet og/eller oppvarmingshastighet) i hender. For å svare på problemstillingen ble det gjennomført analyser av et datasett som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har overtatt fra Forsvarets sanitet (FSAN). Datasettet består av hudtemperatur på hendene hos to soldatkohorter i førstegangstjeneste på Setermoen, hvorav den ene kohorten startet tjenesten i august og den andre i januar. Temperaturdataene var generert fra termografiske bilder (termogrammer/varmefotografier) tatt av hendene til de to kohortene før og etter en standardisert kuldeprovokasjonstest. Kuldeprovokasjonstesten ble gjennomført på to ulike tidspunkt, først ved innrykk til førstegangstjeneste og deretter etter deltakelse på en vinterøvelse. Fra analyse av datasettet kan det se ut til at hendene til soldatene varmes opp litt raskere rett etter vinterøvelsen enn ved innrykk, og dette gjaldt begge kohortene. Vi fant ingen forskjell i gjenoppvarmingshastighet mellom de to kohortene. Imidlertid kan det se ut til at augustkohortens hender ble raskere nedkjølt etter vinterøvelsen enn hva de ble ved innrykk i august. Samtidig fant vi ikke en slik endring i nedkjølingshastighet hos januarkohorten. Målingene var ikke planlagt eller designet for å forklare hva som er årsaken(e) til disse funnene. For å kunne forstå bedre hvorvidt kaldværseksponering, og eventuelt årstidsakklimatisering, påvirker fysiologiske responser (nedkjølingshastighet og/eller oppvarmingshastighet) i ekstremiteter, er det behov for studier som registrerer og kontrollerer for ulike faktorer som kan påvirke resultatet. Det er viktig for Forsvaret å undersøke hvorvidt trening under vinterforhold reduserer en soldats evne til å varme opp hendene etter en standardisert kuldeprovokasjonstest. Et slikt funn indikerer en lokal kuldeskade og dermed redusert operativ evne, særlig under vintertrening.

The ability to maintain manual dexterity is important for Armed Forces personnel, as it is for e.g. industrial workers who have to handle tools and equipment outdoors. To increase our knowledge in this field, scientific studies are required in order to help prevent local cold and frost damage with a consequent reduction in dexterity. The object of this report is to contribute to this field of knowledge by examining whether cold weather exposure during military service in northern Norway, including participation in a winter field exercise, affects physiological responses (cooling rate and/or heating rate) in hands. The aim of the analysis was to find out whether it is possible to identify changes in cooling and/or heating rate in the conscripts’ hands after participating in the winter exercise. This report presents results from analysis of a data set consisting of examining skin temperature changes following a standardised cold provocation test on the back of the hands of two cohorts of conscripts in basic military training at Setermoen garrison, of which one cohort started their service in August and the other in January. The temperature data was generated from thermographic images that the Norwegian Armed Forces Joint Medical Services had taken from the hands of the two cohorts of conscripts at two time points; first during the first week of basic training and then following participation in a winter exercise. Analysis of the data set shows a tendency in both cohorts that their hands warm up a little faster following the winter exercise compared to the findings from the first week of basic training. No difference in reheating rate between the two cohorts was found. However, the hands of the August cohort tended to cool down faster after the winter exercise than in the first week of basic training in August. This tendency was not seen in the January cohort. This study was not designed to explain the cause(s) of these findings. In order to better understand whether cold weather exposure, and possibly seasonal acclimatization, affects physiological responses (cooling rate and/or heating rate) in the extremities, there is a need for control of these variables. The importance of this research for the Armed Forces is to investigate whether training under winter conditions reduces a soldier’s ability to rewarm the hands following a standardized cold stress test. Such a finding is indicative of a local cold weather injury, and a reduced operational capability during winter training.