Military planning and assessment guide for the protection of civilians

Publisert
2014-05-16
Emneord
Samfunn og sikkerhet
Beredskap
Operasjonsanalyse
Militære operasjoner
Rapportnummer
2014/00965
Permalenke
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1068
Samling
Rapporter
14-00965.pdf
Size: 761k
Sammendrag
This report is a practical guide for military staff officers involved in the planning, execution and assessment of military operations where protection of civilians is or may become an objective. It aims to help bridge the gap between the importance of protecting civilians in today’s military operations and the lacking ability to do so on the ground. This guide provides guidance on which aspects to consider during different phases of a regular planning process, as well as advice on ‘how’ military forces can be used to protect civilians. Protection of civilians is no longer simply about avoiding collateral damage. Military forces are increasingly expected to protect civilians from perpetrators of violence who deliberately target them as part of their strategy. There are many different ways of using military force to protect civilians in both the short and long term – but their utility will always depend on the particular type of threat civilians are facing. The guide uses seven scenarios that describe situations where civilians are faced with fundamentally different types of threats (GENOCIDE, ETHNIC CLEANSING, REGIME CRACKDOWN, POST-CONFLICT REVENGE, COMMUNAL CONFLICT, PREDATORY VIOLENCE, and INSURGENCY). On basis of these scenarios, the guide lists key questions and planning implications for the most common planning steps and tools used by military planners, such as factor-analysis (time, space, force), Centre of Gravity (COG)-analysis, and assessment of various Courses of Action (COAs). A principal recommendation is the need to better understand the perpetrators of violence. Why do they attack civilians, what kind of strategies and tactics do they employ, and which military capabilities do they require to continue? These are key questions that planners need to answer – not only to identify which military responses will protect civilians most effectively, but also how to reconcile protection-considerations with other objectives, such as defeating an insurgency. Operations assessment of the degree to which civilians are being protected also requires a broader understanding of success. There is little point in measuring the number of civilian casualties caused by own forces alone, if the primary threat comes from perpetrators that deliberately target them. The expected outcomes of failing to protect civilians, however, will also vary enormously from one scenario to another.
Denne rapporten er en praktisk guide for militære planleggere og operasjonsanalytikere i operasjoner hvor beskyttelse av sivile står sentralt. Beskyttelse av sivile kan være hovedmålet for hele operasjonen (som i Libya), en av flere målsetninger (som i Afghanistan), eller en potensiell risikofaktor. Bakgrunnen for utviklingen av denne guiden er et økende behov for å kunne bedre forstå hvordan militære styrker kan brukes mer effektivt til å beskytte sivile på bakken i dagens operasjoner. Dette krever at man forstår både potensialet og begrensingene i hva militære styrker kan gjøre for å beskytte sivile. Det finnes i dag lite veiledning i eksisterende doktriner og konsepter om hvordan dette kan operasjonaliseres i praksis. Denne guiden beskriver hvordan beskyttelse av sivile kan tas med i en vanlig planleggingsprosess for militære operasjoner. Den gir både veiledning om hvilke aspekter som må tas stilling til i ulike deler av en planprosess, samt konkrete råd om hvordan militære styrker kan brukes. I dag handler ikke beskyttelse av sivile lenger bare om å unngå unødig sivile tap som følge av egne handlinger – men i stadig økende grad om å beskytte sivile fra aktører som bevisst angriper dem. Imidlertid kan truslene mot de sivile i operasjonsområdene variere betraktelig – og dermed også nytteverdien av militærmakten i de ulike situasjonene. Guiden tar utgangspunkt i syv scenarioer som beskriver ulike situasjoner hvor sivile kan måtte beskyttes mot fundamentalt forskjellige fysiske trusler (GENOCIDE, ETHNIC CLEANSING, REGIME CRACKDOWN, POST-CONFLICT REVENGE, COMMUNAL CONFLICT, PREDATORY VIOLENCE og INSURGENCY). På basis av disse scenarioene utledes det nøkkelspørsmål og anbefalinger under ulike planfaser og plansteg som er typisk for de fleste militære planleggingsprosesser, som faktoranalyser (tid, rom, sted), tyngdepunktsanalyser og vurdering av ulike handlemåter. Rapporten understreker viktigheten av å forstå aktørene som angriper sivile. Hvorfor angriper de sivile, hvordan angriper de, og hvilke militære kapabiliteter er angriperne avhengige av for å kunne fortsette? Dette er nøkkelspørsmål som planleggere må besvare for å kunne identifisere hvilke militære tiltak som kan redusere trusselnivået mot de sivile, uten å gjøre mer skade. Beskyttelseshensyn må også kunne balanseres mot andre målsetninger i en operasjon, som for eksempel opprørsbekjempelse. Vurdering av måloppnåelse av beskyttelse av sivile må også gjøres mye bredere enn i dag. Det hjelper lite å telle sivile tap egne styrker er ansvarlige for hvis det er angriperne som står bak den store majoriteten av sivile tap. Det er likevel enorme forskjeller i hva man kan forvente vil skje med de sivile om man feiler i ulike scenarioene.
View Meta Data