Ikke-statlige aktører og fremvoksende teknologi mot 2050 - utviklingstrekk og konsekvenser for militære operasjoner

Ved å bruke fremvoksende og banebrytende teknologier kan voldelige ikke-statlige aktører innen 2050 ha skaffet seg evner til å forårsake skade i en grad som tidligere bare var mulig for statlige aktører. For Forsvaret vil ikke-statlige aktører som kriminelle nettverk, terrororganisasjoner, opprørsgrupper eller proxy-aktører forbli potensielle motstandere. Denne typen aktører kan være svært innovativ og voldelig, og har mindre reservasjoner mot å bruke midler som resten av samfunnet anser som uetisk eller som går på tvers av etablerte internasjonale normer. Som et ledd i prosjektet Teknologiske trender med konsekvenser for militære operasjoner (TEKNO) analyserer denne rapporten sannsynlige teknologiske utviklingstrekk, mulige kapabiliteter voldelige ikke-statlige aktører kan forvente å få i tidsrommet 2030–2050, samt konsekvensene dette vil kunne få for militære operasjoner. Gjennom workshop-aktivitet, strukturert analyse og sekundærlitteratur former rapporten et bilde av hvordan samfunnet kan komme til å bli seende ut i 2030 og 2050 og skisserer effekten teknologi vil kunne ha på ulike samfunnsdimensjoner. Dette blir deretter benyttet til å analysere den fremtidige trusselen fra ikke-statlige aktører. Teknologiområdene som omtales og inkluderes i analysen er: digital teknologi, kunstig intelligens, ubemannede og autonome systemer, additiv tilvirkning, rombasert overvåking, bioteknologi og soldatforbedringssystemer og bruk av det elektromagnetiske spekter. Rapporten finner at militære operasjoner kan være langt mer utfordrende for norske styrker dersom ikke-statlige aktører benytter fremvoksende teknologi til å nå sine mål. Flere aktører vil ha evnen til å ramme store deler av samfunnet ved å bruke lett tilgjengelig fremvoksende teknologi. Denne teknologien vil primært bli utviklet av sivile aktører. Ikke-statlige aktører vil kunne ha et fortrinn i tilfeller der det oppstår etisk asymmetri mellom aktører som er villige til å ta i bruk etisk tvilsom teknologi og aktører som er mer skeptiske. Det er ikke nødvendigvis en selvfølge at norske militære styrker forblir teknologisk overlegen i møte med en ikke-statlige aktør. Hensikten med fremtidsanalyser er å danne et beslutningsgrunnlag som kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere fremtiden. Mulige teknologiske tiltak inkluderer å styrke evnen til elektronisk krigføring, satsning på kunstig intelligens, kompetanseheving, samt videreutvikling av mottiltak mot ubemannede systemer og biologiske trusler. Organisatoriske tiltak inkluderer å øke den teknologiske bevisstheten i Forsvaret, forbedre muligheten til å trene med ny teknologi og utvikling av nye strategier, doktriner og taktikker.

By 2050, violent non-state groups may have an expanded capacity to cause harm using emerging technologies that were previously only accessible to state actors. For the Norwegian Armed Forces, non-state actors such as criminal networks, terrorist organizations, insurgency groups or proxy actors may be particularly relevant, especially with regard to international operations. Such actors can be very innovative, violent, and have fewer reservations about using weapons that most people consider unethical or against established international norms. As part of a FFI-project on emerging technologies, this report seeks to understand the likely future development of technology, what kind of capabilities violent non-state actors can be expected to have within the period 2030-2050, and the implications of these trends for military operations. The technologies included are: digital technology, artificial intelligence, unmanned and autonomous systems, additive manufacturing, space technology, biotechnology and human enhancement, and the use of the electromagnetic spectrum. Since non-state actors often use tools that are readily available, it was necessary to develop some claims about the future effects of technology on a number of societal dimensions. Through workshop activities, structured analyzes and a review of secondary literature, a future image of society was created for both 2030 and 2050, which was then used to analyze the future threat from non-state actors. The main tendencies were clear. Military operations can be far more challenging for Norwegian forces if non-state actors use emerging technologies to become more capable and lethal. More actors will have the ability to affect large parts of society with easily accessible emerging technologies developed primarily by civilian actors. This will be especially relevant in technology areas where an ethical asymmetry arises between actors who are willing to use ethically questionable technology and others who are skeptical. Norwegian military forces in international operations cannot always count on having technological superiority in meetings with non-state groups. The intent of future analyses is to provide a foundation for taking actions today that can make the country better equipped for the future. Possible technological measures include strengthening electronic warfare and artificial intelligence capabilities, as well as further developing countermeasures against unmanned systems and biological threats. Organizational measures include better technological awareness throughout the Armed Forces, better training opportunities with new technology, and the development of new doctrines.