Hvem er de menige? - en kvantitativ analyse av vernepliktsdata 2014–2020

Førstegangstjenesten er sentral for rekrutteringen til Forsvaret, og kunnskap om hvem som tjenestegjør, er derfor viktig. En viktig endring i Forsvaret kom med innføringen av allmenn verneplikt i 2014. Endringen betyr at kvinner født i 1997 eller senere har verneplikt på lik linje med menn. I denne rapporten ser vi på hvordan kvinneandelen i førstegangstjeneste har utviklet seg siden innføringen av allmenn verneplikt, både totalt og i ulike deler av Forsvaret. Vi studerer også sammensetningen av tjenestegjørende knyttet til andre faktorer, som alder, bosted, fagbakgrunn og motivasjon. I analysen benytter vi data fra egenerklæring, sesjon og førstegangstjeneste. Kvinneandelen i førstegangstjeneste økte med de første vernepliktige kvinnene sommeren 2016 og har fortsatt å øke de påfølgende årene. Ved inngangen til 2020 er i overkant av 30 prosent av de menige kvinner. Av forsvarsgrenene er det Luftforsvaret som har den klart høyeste kvinneandelen, mens Hæren har den laveste. Det er også stor forskjell mellom enkeltavdelinger med mange vernepliktige, hvor noen har en helt jevn kjønnsfordeling blant de menige, mens andre avdelinger har godt under 20 prosent kvinner. De menige kommer fra alle deler av landet, men Trøndelag og Viken er fylkene som er sterkest representert. Rundt 40 prosent av de menige tjenestegjør i Troms og Finnmark, og blant disse utgjør menige med bosted i fylket en større gruppe enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Over halvparten av de tjenestegjørende har bakgrunn fra allmennfaglige studieretninger på videregående skole, mens rundt 15 prosent kommer fra håndverks- og tekniske fag. Det er vanskelig å sammenligne disse andelene direkte med årskullet som helhet. De fleste som tjenestegjør i Forsvaret har ønsket det selv. Imidlertid er det en høyere andel blant tjenestegjørende kvinner enn blant tjenestegjørende menn som på egenerklæring eller sesjon har oppgitt at de ikke ønsker tjeneste. Andelen er også noe økende. Denne studien er basert på registerdata fra Forsvaret, og gir dermed et overordnet bilde av hvem det er som tjenestegjør. Dette kan inngå som en del av et kunnskapsgrunnlag for videre forskning.

The compulsory military service plays an important role in the recruitment of personnel to the Norwegian Armed Forces. It is therefore important to study the characteristics of the conscripts. The introduction of universal conscription was a significant change for the Armed Forces. The change means that women born 1997 or later have the same conscription duty as men. In this report, we study how the percentage of female conscripts has evolved since the introduction of universal conscription in the Armed Forces in general as well in the different types of service. We also study the distribution of conscripts by age, place of living, school background and motivation to serve. We base our analysis on data from the selection process and the service. The percentage of women in the compulsory military service showed an increase with the universal conscription in 2016, and it has continued to increase in the following years. By the start of 2020, more than 30 percent of the conscripts are female. The Air Force have the highest share of women, while it is lowest in The Army. It is also large differences between different units within the Armed Forces, with equal share of men and women in some units, and less than 20 percent women in others. The conscripts come from all parts of Norway, but regions Trøndelag and Viken have the strongest representation. Around 40 percent serve in Troms and Finnmark, the northernmost region in Norway, and among these conscripts, the locals have high representation compared to the size of the population. More than 50 percent of the conscripts have a background from general studies in their secondary education, while around 15 percent have vocational training in craft or technical studies. The numbers do not compare easily to the complete annual age cohort. The vaste majority of the conscripts serve on their own wish. The percentage of unmotivated conscripts is larger among women compared to men, and it is increasing. Data records from the Armed Forces is the basis for this study, which gives an overview of who the conscripts are. The results can be part of a platform of knowledge for further research.