Helse- og miljørisikovurdering av militære røyksatser

Publisert
2014
Emneord
Røyk
Røykskader
Pyroteknikk
Helse
Miljøpåvirkning
Risikoanalyse
Rapportnummer
2013/02530
Permalenke
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1023
Samling
Rapporter
13-02530.pdf
Size: 661k
Sammendrag
Formålet med denne studien var å foreta en litteraturgjennomgang for å samle inn informasjon om stoffer i røyksatser og deres reaksjonsprodukter og rangere røyksatsene med hensyn på farlighet for helse og miljø. Røyksatsene inkludert i studien var HC-røyk (heksakloretan/sink), hvitt fosfor, titan tetraklorid, rødt fosfor, titandioksid. For hver av røyktypene ble det beregnet flere risikokvotienter (RQ) basert på iboende helse- og miljøfarlighet. En risikokvotient indikerer uakseptabel risiko dersom den er > 1, og akseptabel risiko dersom den < 1. Det ble beregnet RQ for følgende aspekter; inhalasjon av røyk, oralt opptak av forurenset jord (mennesker), inntak av forurensede planter (mennesker), forurensning av vann (vannlevende organismer), og fare for brann (selvantenning). Røyksatsene ble rangert med hensyn til farlighet for helse og miljø som følger; HC-røyk > hvitt fosfor > titan tetraklorid > rødt fosfor > titandioksid, hvor den farligste er HC-røyk. Det viktigste miljøaspektet for alle røyksatsene er effekten på human helse ved inhalasjon av røyk. Det er derfor generelt viktig å unngå at militært personell oppholder seg i røyk. Problemet med forurensning av jord ser ikke ut til å være signifikant med unntak av hvitt fosfor, som historisk har forgiftet fugler i våtmarksområder. På grunn av høyt nivå av sink i HCrøyk kan deponering av sink på planter og i vann være et problem, da sink kan ha effekt på planteetere og akvatiske organismer. Hvitt fosfor er forventet å kunne forårsake branner som følge av selvantenning. Det er fare for at rødt fosfor kan gjøre det samme, ettersom denne kan antennes på nytt etter at brannen i røyksatsen er slukket, da temperaturen fortsatt kan være høy.
The aim of this study was to collect and review information about known military obscurants in order to rank their relative hazard in respect to human health and the environment. The obscurants included in the study were HC-smoke (hexachloroethane/zinc), white phosphorus, red phosphorus, titanium tetrachloride, and titanium dioxide. Risk Quotients (RQ) were calculated for each obscurant. A RQ indicates a risk if the RQ >1, and no risk if the RQ < 1. RQs were calculated for the following aspects; inhalation of smoke, oral uptake of soil (humans), intake of edible plants (humans), contaminated water (aquatic organisms), and risk of fire (autoignition). The obscurants were ranked as follows in respect to inherent environmental hazard; HC-smoke> white phosphorus > titanium tetrachloride > red phosphorus > titanium dioxide, where the most hazardous was HC-smoke. The most significant environmental aspect for all obscurants was inhalation of smoke by military personnel. Military personnel should therefore avoid smoke exposure. Contamination of soil seemed to be of less concern, except for white phosphorus that historically has poisoned birds in wetlands. HC-smoke contains zinc, and deposition of zinc on plants and water can be a problem, since zinc can have an effect on herbivores and aquatic organisms. White phosphorus is the only smoke with the property of auto-ignition at outdoor temperatures. However, red phosphorus may reignite after fire is extinguished.
View Meta Data