Feasibility and benefits of converting the Iranian heavy water research reactor IR-40 to a more proliferation-resistant reactor

This master thesis examines a policy proposal presented by former Deputy Director-General for Safeguards in the International Atomic Energy Agency, Olli Heinonen, as a means to get Iran back to the negotiation table over its nuclear program [1]. He proposes modifying the Iranian heavy water research reactor IR-40, so that it uses low enriched uranium instead of natural uranium as fuel, thereby making the reactor less suitable for weapons-grade plutonium production, and more suitable for useful radioisotope production. This thesis concretizes Heinonen’s proposal, suggesting a conversion of the IR-40 reactor from using natural uranium to using low enriched uranium fuel. The original reactor, as well as the proposed modified reactor is modeled using SCALE 6.1, a reactor simulation program developed by Oak Ridge National, to determine if this conversion is feasible, and to estimate the potential for plutonium and radioisotope production in both configurations. Various methods are used to estimate the current design of the reactor and use the parameters deduced for that reactor as a basis for a converted reactor. A proposal is also made to cap Iran’s enrichment capacity to a level where Iran can replace the yearly demand for the converted IR-40 reactor with enriched uranium. This could ease tensions regarding Iran’s enrichment program and the focus of diplomacy could shift to confidence building between Iran and the IAEA.

Denne masteroppgåva vil ta utgangspunkt i eit innspel frå tidligare direktør for beskyttelse i det internasjonale atomenergibyrået Olli Heinonen, for å få Iran tilbake til forhandlingsbordet vedrørande atomprogrammet deira. Olli Heinonen foreslår å modifisera den Iranske forskingsreaktoren IR-40 til å ta i bruk låganrika uran framfor naturlig uran, dermed gjera reaktoren mindre eigna til plutoniumsproduksjon av våpenkvalitet og meir eigna til radioisotopproduksjon. Denne oppgåva vil konkretisera Heinonens forslag og foreslår ein konvertering av IR-40 til å ta i bruk låganrika uranbrensel. Den originale og konverterte reaktoren blir modellert i SCALE 6.1, eit reaktor simuleringsprogram utvikla av Oak Ridge National, for å finna ut om konverteringa er mogleg, og estimera potensialet for plutoniumsproduksjon og radioisotopproduksjon i begge konfigurasjonane. Det blir også foreslått å putta eit tak på Irans anrikingsmoglegheiter slik at dei dekke det årlige behovet til den konverterte IR-40 reaktoren med anrika uran. Dette kan løysa opp spenning angåande Irans anrikingsprogram og diplomatiet kan skifta fokus til betre samarbeid mellom IAEA og Iran.