Al-Qaedas online media strategies: From Abu Reuter to Irhabi 007

Denne rapporten tar for seg den globale jihadbevegelsens Internett-baserte mediekampanje. Den undersøker i hvilken grad al-Qaeda har utviklet og opererer i henhold til en mediestrategi. Rapporten baserer seg på primærkilder fra jihadistiske nettsider: den ser først på dokumenter ført i pennen av jihad-strateger som omhandler bevegelsens bruk av media; deretter analyserer den jihadistiske mediegrupper og det materialet de produserer og distribuerer på Internett. Analysen tar for seg blant annet innhold, målgruppe, strategiske målsetninger og modus operandi for jihadbevegelsens mediekampanje. Rapporten hevder at Internett er en mer funksjonell kanal enn tradisjonell massemedia for al-Qaeda, fordi Internett tillater bevegelsen å kontrollere informasjonsflyten. Videre fremstår al-Qaedas mediekampanje på Internett som særlig viktig fordi den synes å sette dagsorden blant støttespillere og plasserer jihad i en bredere kontekst. Den Internett-baserte mediekampanjen til al-Qaeda synes så langt å ha vært rettet særlig mot sympatisører, men henvender seg i økende grad også til nye målgrupper, inkludert ikke-Muslimer i Vesten. Rapporten søker til slutt å sammenligne jihad-strategenes anbefalinger og bevegelsens faktiske bruk av Internett som en mediekanal. Den finner at det på den ene side er stor grad av samsvar. På den annen side, fordi både anbefalingene og mediebruken er flerstrenget, konkluderer rapporten med at det finnes ulike mediestrategier, gjenspeilet i en rekke simultane jihadistiske mediekampanjer på Internett. Selv om rapporten viser at jihadistene også bruker andre mediekanaler enn Internett er det betegnende at deres online mediekampanje er i kontinuerlig vekst. Dette antyder at jihadistene oppfatter Internett som et virkningsfullt middel for strategisk kommunikasjon.

This study examines the online media campaign of the global jihadist movement. It seeks to determine whether al-Qaeda has developed a strategy for its media operations, and to what extent the jihadist media operators adhere to such a strategy. Drawing on primary sources from jihadist websites, the study identifies a number of recommendations about the use of media offered by jihadist strategists. The study goes on to examine the jihadist media companies and the material they produce and distribute online. Analyzing online jihadist media material – including text, audio and video – the study seeks to identify primarily the modus operandi of the media campaign, target audiences, and strategic goals of communication. The study finds that the Internet, which allows the jihadists to exercise ownership and control over mass media outlets, has a wider functionality than mainstream media. Moreover, the significance of the jihadist online media campaign lies, to a large extent, in the media groups’ ability to act as authorities by setting the agenda among supporters and framing the jihad. While the campaign so far seems to have targeted mostly supporters of the global jihadist movement, a current trend points to increasing efforts to reach new groups, and specifically the West. This study offers a comparison between the jihadist strategic recommendations and the actual jihadist use of the Internet as a media channel, and finds a certain degree of coherence between the two. Yet, as both recommendations and media activity are multi-faceted, the study concludes that there in fact exist a number of strategies, leading to a host of jihadist online media campaigns cohabitating the web. Although the study shows that the jihadists use also other media channels than the Internet, the online jihadist media campaign is in fact growing and frequently opening new fronts, thus pointing to a jihadist perception of the Internet as a purposeful vehicle for strategic communication.