Virkemiddelapparatet og forsvarsindustrien i Norge

Date Issued
2008
Keywords
Militær industri
Project number
2008/02066
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2192
Collection
Rapporter
08-02066.pdf
Size: 355k
Abstract
Denne rapporten presenterer resultatet av en kartlegging av det offentlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling og forsvarsindustriens bruk av dette. På bakgrunn av forsvarsindustriens spesielle karaktertrekk og behov er det utarbeidet forslag til hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til en styrking av det forsvarsrelaterte miljøet. Utredningen er gjort på oppdrag for Forsvarsdepartementet. Oppdraget er gitt på bakgrunn av St.meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere. Et av tiltakene som er presisert i stortingsmeldingen er at det skal gjøres en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å kartlegge effektene og mulighetene som finnes, for å komme frem til eventuelle spesielle behov forsvarsindustrien kan ha. Stortingsmeldingen sier at det er nødvendig med en slik gjennomgang for å vurdere innretningen på virkemidlene, som igjen kan bidra til å øke norsk industris konkurransedyktighet og sikre en ønsket eksportutvikling. Forsvarsindustrien i Norge består av noen få store bedrifter og et større antall små og mellomstore bedrifter. Mange av bedriftene opererer både på det sivile markedet og forsvarsmarkedet. Forsvarsmarkedet skiller seg fra andre markeder ved at det er relativt få tilbydere på systemnivå og få kunder. Et kjennetegn er også at det ved utvikling av forsvarsmateriell ofte er høye utviklingskostnader. Disse forholdene innebærer at de bedriftene som retter seg mot forsvarsmarkedet på enkelte områder har andre utfordringer enn annen industri, og at industrien har spesielle behov når det gjelder virkemidler for industriutvikling. Dette blir beskrevet innledningsvis i rapporten. Vi har spesielt pekt på avhengighet av eksport, høy FoU-intensitet i industrien og et mulig potensial for økt grad av samarbeid mellom aktørene i forsvarsmarkedet. I kartleggingen av programmer og tiltak i virkemiddelapparatet er det spesielt fokusert på tilbudet som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har. Virkemidler som Forsvarsdepartementet har ansvar for er også beskrevet. Når det gjelder industriens bruk og erfaringer kommer det frem i rapporten at gjenkjøp er vurdert av industrien som det viktigste virkemiddelet. OFU/IFU og Skattefunn er de programmene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som industrien er hyppigst bruker av. Studien konkluderer med at det foreligger et omfattende virkemiddelapparat og at ulike aktører har ansvar for ulike deler av dette. Det kan være behov for en bedre samordning av virkemidler, og da spesielt innenfor de tre områdene – FoU, eksport og samarbeid – der det er pekt på at industrien har spesielle behov. For industrien vil en mer helhetlig og samlet oversikt over relevante virkemidler være nyttig.
In this report an assessment of the Norwegian industrial policy support system is presented. The report discusses whether defence companies face special challenges and how the industrial policy system might help them improve their response to these challenges. The assessment was requested by the Norwegian Ministry of Defence as a part of the process of implementing the white paper, St.meld. nr. 38 (2006-2007), Forsvaret og industrien – strategiske partnere. One of the initiatives listed in this White Paper is to explore the different support schemes of the Norwegian industrial policy system and investigate how the system could help defence companies become more competitive and stimulate to increased export of defence related products. The defence industry in Norway consists of a few large companies and great number of small and medium sized business. Many of the defence companies have a substantial part of their business in the civilian market. The defence market is unlike most other markets in the sense that there is usually only one customer in each country and only a few companies that can take an overall system level responsibility. The defence market is also characterized by a high level of research and development activity. This implies that companies operating in the defense market often face different challenges than companies operating in other markets, and that these companies often have different requirement with regards to the industrial policy system. All these aspects are discussed in the report. We have decided to put a special emphasis on three characteristics of the defence industry in Norway, and look at their implications for the industrial policy system, namely the high R&D level, the need for an international market, and the lack of collaboration between competing companies. In our survey of the Norwegian industrial policy support system, we have emphasized the industrial policy programs supported by Innovation Norway, the Norwegian Research Council and SIVA. Industrial policies that are administered by the Ministry of Defence are also described. The report finds that the industrial policy support schemes that the defence companies consider as most import is offset. OFU/IFU and SkatteFUNN are the most popular programs within the non-defence related industrial policy system. The report concludes that the Norwegian industrial policy system is extensive, with different ministries and institutions being responsible. There might be a need for better coordination between the different industrial policy systems, especially with regards to R&D, export and collaboration.
View Meta Data