Synthetic aperture sonar images and bathymetries from the 2015 survey of the Skagerrak World War II Chemical Munitions Dump Site

Date Issued
2016-03-16
Keywords
Syntetisk aperture-radar (SAR)
Autonome undervannsfartøyer
Interferometri
Havbunn
Kartlegging
Project number
2015/02345
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1222
Collection
Rapporter
15-02345.pdf
Size: 369M
Abstract
This report is a summary of the synthetic aperture sonar (SAS) processing results from the HUGIN HUS survey of the Skagerrak dump site in April 2015. The cruise was conducted from H. U. Sverdrup II for the Norwegian Coastal Administration. This report is not intended to be a complete cruise report, but rather to document the collected data. Interpretations of the data is only included to a limited extent. The exact positions of the wrecks are omitted from this report since the Norwegian Coastal Administration does not want them to be public knowledge. Tables with positions of all the wrecks presented in this report can be found in a separate report which is exempt from public disclosure [26]. After World War II, about 168.000 tons of chemical weapons were dumped at the deepest place in the Skagerrak, at about 600 meters water depth. Estimates indicate that the chemical weapons were disposed of in 38 ships. The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) has previously investigated the dump site in 1989, 2002 and 2009. In 2009 the HUGIN HUS autonomous underwater vehicle with a sidescan sonar as its primary sensor was used. HUGIN returned with the 2015 cruise, but now upgraded with a synthetic aperture sidescan sonar with considerably improved performance compared to the sensor used in 2009. This cruise is part of the Norwegian Coastal Administration’s surveys of the state of the dump site in the Skagerrak. The surveys are to be concluded with another cruise in 2016, with further mapping using the HUGIN HUS and collection of core samples from the seabed. The primary sensor for this cruise is the HISAS 1030 high resolution interferometric synthetic aperture sonar. HISAS can produce sonar images out to about 200 meters to each side of the vehicle, with up to 3x3 cm resolution. It also produces bathymetric depth maps, typically of a chosen resolution of 18x18 cm. This report is divided into two main sections. The first section is based on a conference article published for the OCEANS’15 in Washington D.C., October 2015 [23]. In this section we present the challenges of using interferometric SAS to map large structures on the seabed, such as wrecks. We compare the SAS data from this cruise with the sidescan sonar data from 2009, and demonstrate how the multibeam echosounder that is also equipped on HUGIN can be combined with the SAS data for increased mapping efficiency. The second section starts with a brief review of all the dives that were conducted in the 2015 cruise. We then present SAS images of all the wrecks discovered. 34 wrecks were found, of which 20 was known from the 2009 cruise. We also show bathymetric maps of all the wrecks. A lot of the results were produced onboard H. U. Sverdrup II during the cruise, and got wide national media coverage from NRK and Aftenposten, among others. This section of the report is intended as a documentation of the data collection, to make it easier to revisit the data and do further work if required.
Denne rapporten er en sammenfatning av prosesseringsresultatene fra en syntetisk apertur-sonar (SAS) fra et HUGIN HUS-tokt på Skagerrak-dumpefeltet i april 2015. Toktet ble gjennomført fra H. U. Sverdrup II på oppdrag fra Kystverket. Rapporten er ikke ment å være en komplett cruiserapport og drar i liten grad tolkninger av data, men er en dokumentasjon av datagrunnlaget som ble samlet inn. De eksakte vrakposisjonene er utelatt i denne rapporten fordi Kystverket ikke ønsker at posisjonene blir allment kjent. Tabeller med posisjoner til alle vrakene som det er vist i denne rapporten, finnes i en egen rapport som er unntatt offentlighet [26]. Etter andre verdenskrig ble det dumpet rundt 168.000 tonn med kjemiske stridsmidler på det dypeste stedet i Skagerrak, der det er ca. 600 meter dypt. Det har i ettertid blitt anslått at stridsmidlene ble senket sammen med 38 skip. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tidligere vært og undersøkt dette området i 1989, 2002 og 2009. I 2009 var HUGIN HUS der med en sideseende sonar (sidescan) som hovedsensor. På toktet i år dro vi tilbake med HUGIN HUS, men hadde nå oppgradert til en syntetisk apertur-sonar med vesentlig bedre ytelse. Dette toktet er en del av Kystverket sine undersøkelser av tilstanden til dumpefeltet i Skagerrak. Undersøkelsene skal fullføres i 2016 der det vil bli gjort ytterligere kartlegging med HUGIN og i tillegg tatt kjerneprøver av havbunnen. På dette toktet er den viktigste sensoren HISAS 1030, en høyoppløselig interferometrisk syntetisk apertur-sonar. HISAS kan levere sonarbilder ut til 200 meter til hver side med inntil 3x3 cm oppløsning. Den lager også høydekart med en typisk valgt oppløsning på 18x18 cm. Denne rapporten har to hoveddeler. Den første delen er basert på en konferanseartikkel som ble publisert på konferansen OCEANS’15 i Washington D.C. i oktober 2015 [23]. Her presenterer vi utfordringene med å bruke en interferometrisk SAS for å kartlegge store strukturer på havbunnen, som for eksempel vrak. Vi sammenligner også SAS-dataene fra 2015 med sidescan-dataene fra 2009 og viser til sist hvordan multistråle-ekkoloddet som står på HUGIN, kan kombineres med SAS for økt kartleggingseffektivitet. Den andre delen av rapporten starter med en kort gjennomgang av alle dykkene som ble gjort i 2015-toktet. Deretter presenteres SAS-bilder fra alle vrak-passeringene. Totalt ble det registrert 34 vrak, hvorav 20 av dem var kjent fra 2009. Det vises også batymetriske kart av alle vrakene, med en passering per vrak. Mange av resultatene ble produsert ombord på H. U. Sverdrup II under toktet og fikk bred nasjonal mediedekning fra blant annet NRK og Aftenposten. Denne delen av rapporten er ment som en dokumentasjon av datainnsamlingen, slik at det er enkelt å plukke frem igjen deler av dataene ved senere behov.
View Meta Data