Sluttårsaker i Forsvaret i 2019 og 2020

Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren peker på at Forsvarets evne til å rekruttere og beholde personell må styrkes. For at Forsvaret skal nå målet om å beholde personell lenger, er det viktig at de forstår hvorfor folk slutter. I denne rapporten analyserer vi resultatene fra en spørreundersøkelse om sluttårsaker blant alle militære som sluttet i Forsvaret i 2019 og 2020. Arbeidet har vi gjennomført i FFI-prosjektet «Tverrfaglig forskning på personell, kompetanse og økonomi i forsvarssektoren». Studien er en oppfølging av en tilsvarende spørreundersøkelse vi gjennomførte i 2019. Med disse to studiene har vi til sammen kartlagt sluttårsaker i Forsvaret i perioden 2016 til 2020. Vi bruker også erfaringene fra disse to studiene til å anbefale et skjema som Forsvaret kan bruke i en systematisk kartlegging av sluttårsaker fremover. I studien fokuserer vi først og fremst på unge med fast tilsetting som sluttet før kontrakten gikk ut. Det er spesielt denne gruppa Forsvaret ønsker å beholde lenger. Vi undersøker forskjeller i sluttårsaker mellom yngre og eldre personer, menn og kvinner, personer med ulike kontraktsvilkår og personer i de forskjellige forsvarsgrenene. Funnene samsvarer i stor grad med det vi fant i den forrige studien. På spørsmål om hvorfor respondentene sluttet i Forsvaret, var det flest som oppga at det var fordi de heller ville ta en sivil utdannelse. Nest flest svarte at det var fordi de fikk en jobb i det sivile som fristet mer enn jobben de hadde i Forsvaret. Dette er sluttårsaker som ikke gir direkte uttrykk for misnøye med jobben i Forsvaret, men mer for at de helt enkelt ønsket å gjøre noe annet. Blant andre sluttårsaker var uklare karrieremuligheter, misnøye med lønnsbetingelsene og manglende muligheter til faglig utvikling i Forsvaret de vanligste. Potensial for re-rekruttering er viktig for Forsvaret, derfor spurte vi respondentene om de kunne tenke seg å starte i Forsvaret igjen på et senere tidspunkt. Nesten halvparten kunne tenke seg dette. Mange svarte også at de kunne ha blitt i Forsvaret dersom det hadde vært en bedring i årsakene til at de sluttet. Resultatene fra våre to studier tyder på at sluttårsakene blant militært personell i Forsvaret har vært relativt stabile de siste årene. Studiene våre dekker perioden hvor Forsvaret innførte den nye ordningen for militært tilsatte, og de kan være et utgangspunkt for senere evalueringer av hvordan ordningen fungerer. Vi anbefaler et skjema for kartlegging av sluttårsaker for Forsvaret som er justert i tråd med de svarene vi har fått inn i våre to studier. Skjemaet må imidlertid stadig evalueres og endres i takt med endringer i organisasjonen og blant personellet.

In this report, we describe a survey we conducted among military personnel who left the Norwegian Armed Forces during the period 2019–2020. Our goal in this survey was to find out why the personnel chose to leave. The survey was similar to a previous one, which we conducted among personnel who left the Norwegian Armed Forces during the period 2016–2018. Our results show that most often, the personnel left the Armed Forces to start education or to start a new job. They were often not satisfied with their careers, or their future career possibilities, within the organization. However, many of those who left were interested in returning to the Armed Forces later. The results of our current study are quite similar to those in the previous study. This indicates that the reasons for leaving are about the same now as they were a few years back. In this report, we also suggest a questionnaire the Armed Forces could use in a systematic mapping of why personnel choose to leave the organization.