Sivil kystovervåking ifm Nasjonal Transportplan 2022-2033

I månedsskiftet mars/april 2019 fikk Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag fra Kystverket å se på framtidig teknologi og systemer som kan ha betydning for den kommende Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2022-2033. Teknologi er et område som er i hurtig utvikling og nye sensorer med bedre ytelse dukker stadig opp på markedet. I tillegg utvikles systemer der både nye og eksisterende sensorer og rapporteringssystemer integreres på en helt annen måte enn tidligere. Dette gir bedret situasjonsforståelse for en operatør i sitt ansvarsområde. Samtidig reduseres sannsynligheten for situasjoner som kan forårsake skade på både mennesker og miljø. Fordi utviklingen går så fort, må de nye overvåkingssystemene være svært fleksible slik at nye, og viktige, forbedringer og oppdateringer kan implementeres hurtig. For å møte utfordringene i fremtiden bør man gå helt bort i fra proprietære løsninger. Det er flere teknologiske nyvinninger som Kystverket raskt kan ta i bruk i kommende NTPperiode. Den mest nærliggende er den satellittbårne navigasjonsradardetektoren og den landbaserte versjonen av samme detektor. Disse sensorene har potensial til å kunne gi en langt bedre situasjonsforståelse langs hele kysten, spesielt nå når Forsvaret legger ned de siste kystradarene i løpet av 2020. I tillegg arbeides det med ulike andre sensorer både i satellitt og på land, for eksempel elektrooptiske sensorer og syntetisk apertur-radar på mikrosatellitter. Dette bør Kystverket utnytte, kanskje i samarbeid med andre etater. Overvåkingssystemer som skal forhindre kollisjoner og grunnstøtinger vil også snart komme på plass. Slike systemer bør bygges ut langs kysten, i det minste i de mest utsatte områdene med størst trafikk. Det vil også komme nye metoder for å visualisere innkommende data på en annen måte enn tidligere. Dette gjelder for eksempel virtuell og utvidet virkelighet (VR og AR). I et framtidig konsept for visualisering av trafikken ved sjøtrafikksentralene (VTS) kan dette tenkes implementert. Et utvidet samarbeid med andre etater vil også kunne øke nytten av de dataene som hver enkelt etat sitter på. BarentsWatch (BW) er allerede etablert som en portal for slik samhandling. Dette samarbeidet kan videreutvikles. Et annet spørsmål er om Kystverket skal ta et tydeligere ansvar for å etablere et forbedret nasjonalt maritimt situasjonsbilde (MP) på sivil side enn tilfellet er i dag. Dette bør avklares med Forsvaret som er den eneste etaten i Norge som har, og i fremtiden sannsynligvis vil ha, et gjenkjennbart maritimt situasjonsbilde (RMP). Kystverket samarbeider allerede godt med Forsvaret, og her kan det være gjensidig gevinst å hente ved et utvidet samarbeid. Spesielt gjelder dette utplassering av nye sensorer langs kysten, for eksempel navigasjonsradardetektorer, som begge etater vil ha nytte av.

In March/April 2019, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) was given the task of examining new technology and systems that could be of importance for the Norwegian Coastal Administration (NCA) in connection with the development of the next National Transport Plan (NTP) for the period 2022-33. Technology is an area in rapid development, and new sensors with better performance emerge in the market at an increasing speed. In addition, new systems building on both existing and disruptive new sensors in combination with self-reporting systems are integrated more intelligently. An operator will thus experience a better situational awareness and operational picture than previously. At the same time, it will reduce the probability of situations that can cause harm and damage to both people and the environment. The most important findings of our work is that the pace at which the technological development takes place is increasing. New surveillance systems must therefore be developed in such a way that they are flexible regarding how new and important technology, as well as improvements and upgrades, can be implemented as quickly as possible. Proprietary, or stand-alone, systems must be avoided in order to meet future challenges. There are several technological developments that the NCA may start using in the coming NTP period. The most obvious one is the satellite-borne radar detection instrument and the landbased version of the same detector. These sensors have the potential of giving a much better situational awareness along the coast of Norway, especially since the military coastal radar stations are being closed down in 2020. In addition, there is ongoing work to develop landbased, as well as satellite-borne versions, of a number of sensors. These include different electro-optical sensors and synthetic aperture radars for microsatellites. The NCA should aim at utilizing these sensors, possibly in cooperation with other Norwegian public agencies. Surveillance systems that are developed to prevent ship grounding and collisions will soon be available. Such systems should be established along the coast, as a minimum in areas that are vulnerable to such events and where the sea traffic is most busy. New methods to visualize incoming data will also be on the market soon. Among these are virtual reality (VR) and augmented reality (AR). In a future concept for visualizing data at the Norwegian Vessel Traffic Service (VTS), such technology may potentially be implemented. An extended cooperation between different public agencies may also increase the value of data that each agency is in possession of. Here, BarentsWatch (BW) is already established as a portal for such cooperation, but may be further expanded. This also raises the question if the NCA should take a greater responsibility for developing a maritime situational picture (MP). Today, as well as in the future, only the Armed Forces are in possession of a recognized maritime picture (RMP), and the NCA should seek cooperation wherever possible. Both the NCA and the Armed Forces may benefit from an improved cooperation. This especially relates to the situation for new sensors to be placed along the coast of Norway.