Return to Tripoli - battle over minds and meaning amongst religious leaders within the islamist field in Tripoli (Lebanon)

Date Issued
2009
Keywords
Islamisme
Libanon
Syria
Politikk og samfunn
Sosiale forandringer
Midtøsten
Project number
2009/00915
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2292
Collection
Rapporter
09-00915.pdf
Size: 3M
Abstract
This study analyses the Islamist movements in Tripoli, in light of Pierre Bourdieu’s concept of a religious field. Its point of departure is the empirical observation that the Islamist movements in Tripoli, a city in North Lebanon with approximately 500,000 inhabitants, are among the most fragmented in the entire Ummah (the Islamic nation). Previous studies have not sufficiently explained this high degree of fragmentation, because they have been unable to bridge the disciplinary boundaries necessary, and take into account the ideosyncracies of Lebanese politics, while at the same time insisting on the transnationalised character of most Islamist movements. Seeking to account for the fragmentation within the religious field in Tripoli, the present study seeks to answer five main questions: Firstly, which are the most salient issues that divide the religious leaders within the field? Secondly, which are the endogenous and exogenous factors that account for the fragmentation within the field? Thirdly, do religious leaders in Tripoli relate to political decision makers when the political opportunity structures undergo changes? How is the religious field conquered by the political field, and through with means do its leaders manage to gain autonomy from the political decision makers? And lastly, what does the case of Tripoli tell us about the relationship between the religous and the political spheres in other Islamic centra in the Umma? The main findings of this study is that the Islamist leaders in Tripoli are drawn between unity and fragmentation. The Islamist field is in fact located in the intersection between the national political field, on the one side, and the transnational Islamist field, on the other. Their sensitive position in which the religious leaders find themselves create a number of constraints as to how they can express their ideology. The various Islamist rhetorics become more volatile and prone to change, depending on political circumstances.
Denne studien analyserer de islamistiske bevegelsene i Tripoli i Nord-Libanon, i lys av Pierre Bourdieus feltkonsept. Studien tar som utgangspunkt at de islamistiske bevegelsene i Tripoli, en by på kun 500 000 innbyggere, er blant de mest fragmenterte i hele Ummaen (den islamske nasjonen). Tidligere studier om emnet har ikke i tilstrekkelig grad forklart denne høye graden av intern splittelse, hovedsakelig fordi studiene enten analyserer spørsmålet som en funksjon av kjennetegn ved libanesisk politikk eller baserer seg på transnasjonalismeparadigmet, dvs. at man betrakter Islamisme i Tripoli hovedsakelig som en del av en transnasjonalisert Islamistisk bevegelse. Med utgangspunkt i tanken om at den høye graden av fragmentering på det islamistiske feltet i Tripoli utgjør et mysterium, forsøker denne studien å besvare fem spørsmål. For det første, hvilke ideologiske konfliktlinjer finnes på feltet? For det andre, hvordan forholder religiøse ledere i Tripoli seg til politiske beslutningstakere, gitt ulike politiske kontekster og handlingsrom (”opportunity structures”)? For det andre, hvilke endogene og eksogene faktorer kan bidra til å forklare fragmenteringen på feltet? I forlengelsen av dette, hvordan blir det religiøse feltet erobret av det politiske feltet og på hvilke måter kan religiøse ledere oppnå autonomi fra de politiske beslutningstakerne? Og til sist, hva forteller tilfellet Tripoli oss om forholdet mellom religion og politikk i andre Islamske sentra i Ummaen? Studiens hovedfunn er at de religiøse lederne i Tripoli er dratt mellom enhet og fragmentering. Feltet befinner seg i skjæringspunktet mellom det nasjonale politiske feltet, på den ene siden, og det transnasjonale islamistiske feltet på den andre. Den utsatte posisjonen som hver av aktørene befinner seg i, setter opp en mengde begrensninger for hvordan de kan uttrykke sin ideologi. De ulike islamistiske retorikkene på feltet blir dermed mer tilbøyelige til å tilpasse seg endrede politiske forhold.
View Meta Data