Prinsipper for norsk avskrekking – en operasjonsanalytisk tilnærming

Author
Guttelvik, Mona Sagsveen
Hennum, Alf Christian
Date Issued
2019
Keywords
Avskrekking
Sikkerhetspolitikk
Forsvarsanalyse
Operasjonsanalyse
Project number
19/00403
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2554
Collection
Rapporter
19-00403.pdf
Size: 818k
Abstract
Forsvarets oppgave nummer 1 er å «Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». I denne rapporten diskuterer vi hva som kan ligge i «troverdig avskrekking» ved å bruke operasjonsanalyse som verktøy. Vi setter opp modeller som beskriver motstanderens nytteverdi av krig mot henholdsvis Norge og mot Norge som en del av NATO-alliansen og vi analyserer oss frem til hvordan Forsvaret kan påvirke nytteverdien. De virkemidlene som gjør nytteverdien lavest mulig er antatt å være mest avskrekkende. Rapporten består av tre deler. Først presenteres og analyseres modellen for nytte av krig. Denne er inspirert av Bruce Bueno de Mesquita bok, The War Trap fra 1981. Krig modelleres som et lotteri der en stat kan vinne eller tape med en gitt sannsynlighet og loddet (altså krigen) har en kostnad. Det antas at en beslutningstaker oppfører seg som et nyttemaksimerende individ på sin stats vegne og velger den strategien som gir størst nytte. Staten som forsøker å avskrekke med militære midler må derfor sørge for at den de prøver å avskrekke ikke har positiv nytte av en krig. I denne sammenhengen må også alliert støtte iberegnes. Den andre delen av rapporten presenteres en rekke ulike konsepter FFI tidligere har arbeidet med og disse vurderes i lys av modellen for avskrekking. Helt til slutt presenteres prinsipper for norsk avskrekking basert på modellen. Dersom vi legger til grunn at norsk forsvar relativt sett vil være mindre enn en mulig aggressors angrepsstruktur, må Norge avskrekke med basis i militære allianser. Dette innebærer at Norge som nasjon må arbeide politisk for å etablere og opprettholde troverdige militære allianser. Videre bør Forsvaret ha evne til å avdekke en mostanders målsettinger og/eller nekte en motstander å oppnå sine målsettinger. Virkemidlene Forsvaret har til rådighet bør innrettes mot dette. I tillegg bør Forsvaret ha evne til å påføre en motstander tap som gjør det kostbart i form av materiell og prestisje. Dette er relevant i scenarioer med omfattende militær styrkebruk mot Norge hvor faren for eskalering er mindre viktig fordi Norge allerede er i en allerede krigslignende situasjon.
The Norwegian armed force’s primary task is “Ensure credible deterrence based on NATO’s collective defence”. In this report we discuss what “credible defence” means for Norway using operational analysis as a tool. We analyse models that describes the utility of war against Norway alone and against Norway as a NATO member. Our main goal is to analyse how the armed forces can reduce an aggressor’s utility. The report consists of three parts. First, we present the model for utility of war. This is inspired by Bruce Bueno de Mesquita’s book, The War Trap from 1981. War is modelled as a costly lottery where there is a probability for losing and winning. We assume in the model a rational decision maker that chooses a strategy which maximises the utility. The state which wants to deter an aggressor with military means have to make sure that the calculated utility of war always is negative. In this context alliances also have to be taken into account. In the second part of the report we present and analyse earlier developed operational concepts in the light of the deterrence model given above. Finally, we discuss if it is possible to develop an optimal operational concept and if it is possible to develop a set of principles for Norwegian deterrence based on the model. In an international context Norway will always be small, and therefore must rely on extended deterrence as a part of an alliance. This implies that Norway should be a part of a credible military alliance. We claim that this should be the primary task for the Norwegian armed forces and is in line with the defence tasks. The armed forces should be designed to be able to deter an aggressor by denying the achievement of his aims. If possible, the armed forces should have capability to inflict serious losses to an aggressor. This is in particular, relevant in scenarios where the danger of escalation is less important.
View Meta Data