Overvåkning av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune

Date Issued
2009
Keywords
Ammunisjon
Overvåking
Tungmetaller
Farlig avfall - Destruksjon
Project number
2008/02017
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2184
Collection
Rapporter
08-02017.pdf
Size: 2M
Abstract
I Øyradalen sør for Lærdal har Forsvaret et destruksjonsanlegg for ammunisjon. Dette området ble etablert i 1976 og har siden vært benyttet av Forsvaret til destruksjon av ammunisjon. Her destrueres ammunisjonstyper med kaliber større enn 20 mm. I tillegg til dette anlegget har Forsvaret et anlegg for destruksjon av krutt og småkaliberammunisjon i Tønjumdalen. Destruksjonen av denne typen ammunisjon foregår i en forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. Anlegget i Tønjumdalen har vært benyttet siden 1989. Fra 1991 og fram til 2007 er det foretatt analyser av jordprøver fra Øyradalen for å overvåke konsentrasjonen av tungmetaller. Resultatene viser at det særlig er kobber som er deponert i demoleringsområdet, men også noe bly. De høyeste konsentrasjonene av kobber er registrert på slutten av 1990-tallet. Etter den tid ser det ut til at nivået av kobber har blitt noe redusert, selv om mengden ammunisjon som er demolert ikke har blitt redusert. Dette skyldes sannsynligvis i første rekke at Forsvaret etter år 2000 begynte å fjerne kobberholdige føringsbånd fra ammunisjonen før den ble demolert. Ved en rekke prøvepunkter i demoleringsområdet er det flere ganger i overvåkningsperioden registrert konsentrasjoner av kobber over 1000 mg/kg. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kobber i demoleringsområdet var 724 mg/kg høsten 2007. Vurdert ut fra dagens bruk av området vil det ikke være knyttet noen helserisiko til forurensningen av kobber. Området vil imidlertid ikke være egnet til matproduksjon og husdyr. Det er liten sannsynlighet for at beitedyr oppholder seg i dette området over lenger tid for beiting, men det kan være at det er andre faktorer i området som tiltrekker beitedyr. En kan derfor ikke helt utelukke en viss risiko for beitedyr i området. Nivået av bly i demoleringsområdet vil ikke utgjøre en risiko for helse eller beitedyr. Det er blitt målt normale konsentrasjoner av både totalt organisk karbon og nitrat i Nivla. Det observeres ikke noen forskjell i konsentrasjonen av disse to parametrene nedstrøms i forhold til oppstrøms demoleringsområdet. Rett nedstrøms demoleringsområdet er det ikke registrert konsentrasjoner av nitritt over deteksjonsgrensen i hele overvåkningsperioden. I Tønjumdalen er det i 1991 og perioden 1999-2003 tatt jordprøver for å overvåke forurensningen av tungmetaller i jorda. Resultatene viser en økende konsentrasjon av bly i nærområdet til forbrenningsanlegget, mens andre tungmetaller har lave konsentrasjoner. Det er derfor klart at det foregår en deponering av bly fra destruksjon av blyholdig håndvåpenammunisjon. Nivået av bly utgjør ikke noen helserisiko ut fra dagens bruk av området, men for beitedyr kan området utgjøre en viss risiko. For å gjøre vurderinger av en eventuell helserisiko for de som jobber her er det nødvendig å foreta yrkeshygieniske undersøkelser. Det forventes at dette ivaretas av lokalt HMS-arbeid. Med bakgrunn i resultatene fra den gjennomførte overvåkningen er det foreslått et nytt overvåkningsprogram for både Øyradalen og Tønjumdalen.
In Øyradalen south of Lærdal the Military has a destruction facility for munitions. This area was established in 1976, and has since been used by the military for demolition of munitions. Ammunition with calibre greater than 20 mm is demolished here. In addition, the military has a facility for destruction of gunpowder and small arms munitions in Tønjumdalen. The destruction of such munitions takes place in an incinerator connected to a treatment plant. The facility in Tønjumdalen has been in use since 1989. From 1991 until today soil samples from Øyradalen have been analysed to monitor the concentration of heavy metals. The results show that there in particular is a deposition of copper in the demolition area, but also some lead has been deposited. The highest concentrations of copper are registered in the late 1990s. Since then, it appears that the level of copper has decreased, although the amount of demolished munitions has not been reduced. This is probably due to changed demolition procedures, which involve removal of the driving band before the munitions are demolished. In several sample points in the demolition area throughout the monitoring period, it is detected concentrations of copper more than 1000 mg/kg. The average concentration of copper in the demolition area was 724 mg/kg in the autumn of 2007. Based on the current use of the area, this will pose no human health risk. The area will not be suitable for food production or livestock. It is not very likely that grazing animals stay in the area for a very long period of time, but grazing animals can be attracted to the area by other factors. The area can therefore pose a certain risk for grazing animals. The level of lead in the demolition area will not pose a risk to human health or grazing animals. Normal concentrations of both total organic content and nitrate have been measured in the river Nivla. It has not been observed any difference in the concentration of these two parameters downstream compared to upstream the demolition area. Throughout the monitoring period, the concentration of nitrite in water samples downstream the demolition area has not exceeded the detection limit. In 1991 and from 1999-2003 samples of soil has been analysed for monitoring the contamination of heavy metals. The result shows an increasing level of lead in the area close to the destruction facility in Tønjumdalen, while other heavy metals show low concentrations. Hence, lead from small arms munitions seems to be deposited. Based on the current land use, the level of lead does not pose any risk for human health. For grazing animals the area may pose a risk. To assess the health risk for military personnel working in these areas it is necessary to perform an occupational health examination. This is expected to be handled by local HMS-work. Based on the results from the monitoring data, a new monitoring program for both Øyradalen and Tønjumdalen is recommended.
View Meta Data