On basic restrictions and maximum permissible exposure limits for non-ionizing radioation

Date Issued
2013
Keywords
Elektromagnetisk stråling
Stråling - Grenseverdier
Jamming
Mobilt radiolinjeutstyr
Project number
2013/01926
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1013
Collection
Rapporter
13-01926.pdf
Size: 543k
Abstract
The Norwegian Armed Forces follow the guidelines of ICNIRP for occupational exposure to non-ionizing radiation. This is consistent with civil regulations. For the frequencies we are interested in (from 100 kHz to 10 GHz) mainly thermal effects are relevant. Only for the lowest frequencies (up to 10 MHz) excitation of nerve tissue may occur. This report discusses the relationship between the basic restrictions or BR (norw. basisverdier), which are legal limits for electromagnetic fields inside the human body, and maximum permissible exposure (MPE) limits (norw. referanseverdier), which are recommended limits of radiation levels in areas where personnel may be present ensuring that the BR are not exceeded. There are two types of BR, a combined or average value for the whole body of 0.4 W/kg, and local BR for various body parts of 10 W/kg for head and torso and 20 W/kg for the extremities. Since the few specific MPE limits listed in the ICNIRP Standard are only valid for exposure to the far field and in relation to the BR for the whole body, there are clear limitations on their use. The IEEE Standard, which rests on the same BR, goes one step further by also providing local MPE limits related to the local BR - but still with the limitation that exposure should not happen in the near field of a transmitter. Also NATO’s NSA STANAG follows mostly the IEEE MPE limits. When using ICNIRPs whole-body MPE limits for fields with varying strength across the body (still excluding near field exposure) the correct procedure is to use an averaged value, provided that local BR are not exceeded. In light of this, we discuss earlier measurements of a portable jamming system as an example. For this case, it can be concluded that: a. the radiation level is acceptable compared to the whole-body MPE limits of the ICNIRP Standard if one uses an averaged value and exposure is considered in the far field of the transmitter, b. the local MPE limits of the newer IEEE Standard suggest that local BR are not exceeded at any single point if exposure is considered in the far field of the transmitter, c. measurements and simulation of thermal effects in the human body of communication radios with similar power indicate that local BR of the ICNIRP Standard will not be exceeded for exposure in the near field of the transmitter. This can, however, be affected by the frequency band and the physical design of the jamming system. The discussion and results in this report may be used as background material for the assessment of improved safety procedures for approval of equipment in the Norwegian Armed Forces, where one also takes into account other thermal loads.
Forsvaret følger retningslinjer fra ICNIRP for yrkeseksponering til ikke-ioniserende stråling. Dette samsvarer med sivil forskrift. For de frekvenser vi er interessert i (fra 100 kHz til 10 GHz) er det stort sett termiske effekter som er relevante. Bare for de laveste frekvenser (opp til 10 MHz) kan eksitasjon av nervevev forekomme. I denne rapporten diskuteres sammenhengen mellom basisverdier (engl. basic restrictions, BR) dvs. legalt tillatte nivåer i kroppen, og referanseverdier (engl. maximum permissible exposure, MPE), dvs. anbefalt maksimalt tillatt strålingsnivå der hvor personell oppholder seg, slik at basisverdiene ikke overskrides. Det fins to typer basisverdier, en sammenlagt eller gjennomsnittlig verdi for hele kroppen på 0,4 W/kg, og lokale basisverdier for ulike kroppsdeler på 10 W/kg for hode og torso og 20 W/kg for ekstremiteter. Siden de få spesifikke referanseverdiene som er listet i ICNIRP-standarden forutsetter fjernfelt og kun er knyttet til basisverdien for hele kroppen, er det klare begrensninger på bruken av disse. IEEE-standarden, som er bygget på de samme basisverdiene, går ett skritt lenger ved også å oppgi lokale referanseverdier knyttet til de lokale basisverdiene – men fremdeles med den begrensning at eksponeringen ikke skal skje i nærfeltet til senderen. Også NATOs NSA STANAG følger stort sett IEEEs referanseverdier. Ved bruk av ICNIRPs referanseverdier for felt med varierende styrke ved ulike steder på kroppen (samtidig som man ikke er i nærfelt) vil det være korrekt å benytte gjennomsnittlige verdier, så lenge lokale basisverdier ikke overskrides. I lys av dette diskuteres tidligere målinger av et bærbart jammesystem som eksempel. I dette tilfellet kan det konkluderes med at: a. strålingsnivået er akseptabelt i forhold til referanseverdiene for hele kroppen i ICNIRP- standarden dersom man benytter gjennomsnittlige feltverdier og eksponering betraktes å være i fjernfelt til senderen, b. lokale referanseverdier i den nyere IEEE-standarden tilsier at lokale basisverdier ikke overskrides i noe punkt dersom eksponering kan betraktes å være i fjernfelt til senderen, c. målinger og simulering av termiske effekter i kropp på kommunikasjonsradioer med tilsvarende effekt sannsynliggjør at lokale basisverdier i ICNIRP-standarden ikke vil overskrides ved eksponering i nærfelt til senderen. Dette kan imidlertid påvirkes av frekvensbånd og fysisk utforming av jammeren. Diskusjon og resultater i rapporten kan inngå som bakgrunnsmateriale for vurdering av bedre HMS-prosedyrer for godkjenning av utstyr i Forsvaret, hvor man også tar hensyn til øvrig termisk belastning.
View Meta Data