"Nytt vindu for læring" fra ildsjeler til strategisk satsing i Forsvaret

Author
Elstad, Ann-Kristin
Hafnor, Hilde
Date Issued
2017
Keywords
Samarbeidslæring
Nettbasert læring
Utdanning
Digitalisering
Ledelse
Project number
17/01537
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2262
Collection
Rapporter
17-01537.pdf
Size: 971k
Abstract
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) gjennomført en større spørreundersøkelse blant ansatte og studenter ved Forsvarets skoler. Hensikten var å se nærmere på hvor systematisk skolene jobbet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen. I rapporten presenteres et teoretisk rammeverk for strategisk bruk av teknologi, hvor sammenhengen mellom sannsynlighet for gevinstrealisering ved bruk av IKT og omstillingsgrad blir diskutert i lys av relevant empiri. Med den pågående utdanningsreformen i Forsvaret er det nå planer må legges for å sikre at god læring kan produseres på flere måter og på flere plattformer. Overordnet viste resultatene at digitale løsninger ikke blir systematisk utnyttet. Enkeltvis har skolene visjoner og ønsker om å styrke digitalisering av undervisningen, men det finnes ingen omforente ledelsesforankrete visjoner for gjennomføring i praksis. Resultatene viste et behov for økt digital kompetanse. Det er vanskelig å utnytte digitale verktøy i undervisningen på en effektiv måte dersom en verken kjenner til potensialet eller hvordan verktøyet skal benyttes. Skolene må bevege seg bort fra en tilfeldig ildsjel-praksis mot en systematisk digital praksis. Det betyr at digitalt utviklingsarbeid må inngå i den nye høgskolens planverk tidlig i utviklingsarbeidet. Rapporten har tre kritiske faktorer som ses på som nødvendige for at Forsvarets nye høgskole skal gå fra ildsjel-praksis til strategisk satsing. Den første faktoren er at digitalisering handler om ledelse og organisatorisk omstilling. Det er kritisk at digitaliseringen eies av ledelsen. Toppledelsen og de lokale ledergruppene må ha et omforent strategisk perspektiv på digitaliseringen, i tillegg til å være involvert og engasjert. Det må være tydelighet og enighet om hvilken digitaliseringsstrategi høgskolen skal ha, og om hvilke muligheter IKT kan gi for alternative organiseringer og undervisningsmodeller. Ikke minst gjelder det spørsmålet om hvordan digitaliseringen skal gjennomføres i praksis. Digitaliseringen vil påvirke organisasjonen på flere plan og må eies der endringen skjer. Den andre kritiske faktoren er digital kompetanse. Høgskolen må vektlegge digital kompetanse som en strategisk ressurs ved at ansatte har både kunnskaper om og ferdigheter i teknologiens muligheter. En suksessfaktor er forståelse av teknologiens nytteverdi. Holdninger til teknologi er en del av den digitale kompetansen, og høgskolen må arbeide med innstillingen og viljen til bruk av digitale verktøy og oppmerksomheten rundt det. Det må også eksistere en omforent ansvarsog lojalitetsfølelse for bruken av digitale verktøy ved studiestedene. Den tredje kritiske faktoren er det vi i rapporten kaller strukturert fleksibilitet. Skal deler av undervisningen flyttes over på nett, kreves det at undervisningspersonell setter rammer (struktur) og følger opp studentene via for eksempel tester underveis og nettveiledning. Videre bør det være rom for fleksibilitet. Det bør gis muligheter for å tenke nytt, prøve og feile, og det bør være insentiver for undervisningspersonell som er innovative og tar i bruk et større spekter av digitale løsninger.
The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) and the Norwegian Defence University College (FHS), conducted a survey of the Armed Forces Academies. The purpose of this survey was to investigate the extent to which the academies systematically worked with information and communication technology (ICT) in teaching and education. This report presents a theoretical framework for the “strategic use of ICT.” We discuss the possible relationships between the potential benefits of ICT and the degree of business transformation. Given the ongoing educational reform (where all the Armed Forces Academies will be merged to one university college), the new university college will have to promptly decide on strategies and plans to ensure that learning can be effectively promoted, in several ways and on several platforms in the future. Overall, the results of the survey showed that digital solutions are not systematically utilized in the academies today. Individually, although the academies have visions for enhancing the digitalization of teaching, there are no agreed-upon, leadershiporiented visions for implementation in practice. In short, the results show a need for increased digital competence. It is difficult for teachers to effectively utilize digital tools unless they are aware of both the potential of those tools and methods of realizing that potential. The new university college should move away from a random “digital changemaker” practice toward a systematic digital practice, governing digital activities across the organization. This means that digital development work must be part of the new university college’s plan early in the development work. This report presents three Critical Success Factors (CSF) required to move from “digital changemaker” to strategic commitment. The first CSF is that digitalization is about management. The management team (both top and middle managers) must have a unified strategic perspective on digitalization, in addition to being involved and engaged. There must be clarity and unity about which digitalization strategy the new university college should employ and what opportunities ICT provides, both for alternative organizations and for teaching models. Also important is the manner in which digitalization should be implemented in practice. Digitalization will affect the organization and the change must be owned where it occurs. The second CSF is digital competence. The new university college must emphasize digital competence as a strategic resource. Thus, employees must possess both knowledge and skills in terms of the potential of the technology. One proposed success factor is that the university college and the individual see digitalization in context, through an individual understanding of the usefulness of the technologies employed. Attitudes towards technology are interpreted as a constituent of digital competence. The university college must promote teachers’ willingness to use digital tools, as well as their awareness of these tools. There has to be a coherent sense of responsibility for and loyalty to the use of digital tools throughout the new university college. The third CSF is structured flexibility. If teaching is conducted partly online, it is essential that the teachers set limits and follow up on students via, for example, tests and online guidance. Although there is some degree of control, it is crucial that students and teachers are allowed both to think in new ways and to try and fail, and there should be incentives for instructors to be forward-looking and innovative in the application of a greater range of digital solutions.
View Meta Data