"Men det er også det at vi blir sett på som en sånn jentegjeng, at alle bare er jenter i Saniteten" - utvalgte funn fra avhandlingen The Struggle over Military Identity og konsekvenser av disse

Date Issued
2015
Keywords
Kultur
Profesjon
Kvinner
Seleksjon
Personell
Project number
2015/02280
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1135
Collection
Rapporter
15-02280.pdf
Size: 827k
Abstract
FFI-prosjektet Forskning på årskull skal bidra til å avdekke faktorer som hemmer og fremmer rekruttering og bibeholdelse av kvinner og menn til Forsvaret. Denne rapporten oppsummerer noen utvalgte funn fra doktorgradsavhandlingen The Struggle over Military Identity (Rones, 2015) og diskuterer konsekvensene av disse. Funnene er valgt ut fordi de er relevante for problemstillinger som undersøkes i Forskning på årskull, og kan oppsummeres i tre punkter: 1) Seleksjon og evaluering av aspiranter og befalselever er i stor grad basert på subjektive vurderinger av holdninger og egnethet som rollemodell, fremfor vurdering av spesifikke ferdigheter og kompetanse. Dette innebærer en risiko for sosial reproduksjon fordi en slik seleksjon baserer seg på kandidatens likhet med et idealbilde av den gode soldat. 2) Krav om at alle skal være fysisk sterke og handlekraftige ledere og vinnere, fører til intern konkurranse, konflikter og hierarkikamper. Sentralt i hierarkikampene står fysiske testresultater og en konkurransebasert seleksjonsprosess som gir Forsvaret et eksklusivt preg, og bidrar til utdanningens attraktivitet. Det er likevel ikke gitt at utdanningens eksklusivitet bidrar til militæryrkets attraktivitet, eller til bibeholdelse av rett personell i rutinepregede stillinger og funksjoner. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom seleksjonsprosessen, synes videre å være viktigere for kvinner enn menn. Dette kan skyldes at tradisjonell verneplikt har normalisert militærtjeneste for alle typer menn, mens kvinnene har sett på Forsvaret som en mulighet for å bli «en av gutta». Flere av kvinnene uttrykte også negative holdninger til andre kvinner og ikke minst til ønsket om å øke kvinneandelen i Forsvaret. Når det gjelder fysisk test, hevdes det ofte at like fysiske testkrav er noe som er spesielt tatt til orde for og ønsket av de militære kvinnene selv, fordi ulike krav oppfattes som en form for kvotering. Imidlertid viser funn fra intervjuer og spørreundersøkelser hvor det er mulig å uttale seg anonymt, at det er et mindretall av både kvinner og menn som er opptatt av like fysiske krav for de to kjønnene i alle stillinger. Det argumenteres for at en del kvinner gjør seg til talspersoner for like fysiske testkrav basert på to motiver: 1) som en annerkjennelseshandling, og 2) som en egeninteresse knyttet til den eksklusive identiteten i det å være «en av gutta». 3) Krav om å adlyde reguleringspålegg og underordne seg i den militære rangorden fører til tilpasningsproblemer. Noen menn benyttet mobbing eller trakassering som virkemiddel for å rekonstruere seg selv som den dominerende part i situasjoner hvor de i praksis var underordnet kvinner i autoritetsposisjoner. Videre viser studien at mannlige befalselever i Sanitetsbataljonen ble mobbet av menn i andre bataljoner, som hevdet at sanitet var en fysisk lett og lite krevende tjeneste som passet godt for jenter. Mennene i Sanitetsbataljonen var følgelig negative til den store andelen kvinner i denne tjenesten, og mange av dem utsatte sine kvinnelige kollegaer for mobbing og trakassering.
The FFI project Research on Annual Age Cohorts aims to uncover factors that hamper and promote recruitment and retention of women and men to the Norwegian Armed Forces. This report summarizes some selected findings from the doctoral thesis The Struggle of Military Identity (Rones, 2015) and discusses the implications. The findings are selected because they are relevant to the issues investigated in Research on Annual Age Cohorts, and can be summarized in three points: 1) The selection and evaluation of officer candidates are largely based on subjective assessments of attitudes and suitability as a role model, rather than on assessment of specific skills and expertise. This entails a risk of social reproduction because such a selection is based on the candidate’s resemblance to an ideal image of the good soldier. 2) The requirement that every officer candidate needs to be a physically strong and energetic leader and winner leads to internal competition, conflicts and hierarchy struggles. At the core of the struggle are the physical test results and the competition-based selection process, which gives the Armed Forces an exclusive touch and promote the educations attractiveness. It is however not certain that the exclusivity of the education contributes to the attractiveness of later military jobs or to the retention of personnel to routine positions and functions. An exclusive identity achieved through the selection process also seemed to be more important for women than for men. This may be because all-male conscription has normalized military service for all kinds of men, while women perceive of military service as an opportunity to be “one of the guys”. Several women also expressed negative attitudes towards other women and towards the desire to increase the proportion of women in the Armed Forces. Considering the physical fitness tests, it has been claimed that women in particular want gender neutral requirements since the differentiated requirements are seen as a form of affirmative action. However, findings from interviews and surveys show that there is a minority of both women and men who are committed to equal physical requirements for the two sexes in all positions. It is argued that some women advocate equal physical requirements based on two motives: 1) as an act of recognition, and 2) as a selfinterest. 3) Obligations to obey regulation impositions and subordinate to the military rank order lead to adaption issues. Some men, in particular those who obey women in authority, seem to use bullying or harassment as a tool to reconstruct their symbolic dominance over women. The study further shows that male officer candidates in the Medical Battalion were subject to bullying by men from other battalions, who argued that medical service was a physical undemanding service well suited for girls. The men in the Medical Battalion expressed, accordingly, negative attitudes towards the high proportion of women in this service, and some of them engaged in bullying and harassment of their female colleagues.
View Meta Data