Med Propagandaens århundre unnagjort - hva er propagandatrusselen mot et digitalisert Norge?

Date Issued
2015-06-10
Keywords
Propaganda
Samfunn og sikkerhet
Strategisk kommunikasjon
Cyberdomenet
Radikalisering
Project number
2015/00811
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1176
Collection
Rapporter
15-00811.pdf
Size: 519k
Abstract
Denne rapporten omhandler propaganda i både historisk og nåtidig kontekst. Arbeidet er gjort i FFI-prosjektet Militærmakt og krisehåndtering med ikke-kinetiske maktmidler, som et bidrag til delmålet “Ikke-kinetisk maktanvendelse i krisehåndtering”. Kortdefinisjonen av propaganda i Encyclopedia Britannica, “dissemination of information – facts, arguments, rumours, half-truths, or lies – to influence public opinion”, reflekterer en trend i faglitteraturen mot et mer nøytralt propagandabegrep, hvor sannhetsgehalt ikke lenger er spesielt viktig. Fokuset er snudd mot formålet med propagandaen: å påvirke en målgruppes oppfatninger, holdninger og, i ytterste konsekvens, handlinger, for å fremme propagandistens hensikter. Her spør vi om vår beredskap mot propaganda utenfra, spesielt i kontekst av konflikt og krig, er tilstrekkelig? Effektivt forsvar mot propaganda forutsetter 1) at man er i stand til å gjenkjenne den, 2) at man forstår Norges narrative sårbarheter og hvordan de kan utnyttes av propagandister, og 3) innsikt i mulighetene vårt stadig mer digitaliserte samfunn gir for spredning av propaganda. Vi bruker et historisk perspektiv med fokus på det siste århundret, men ser også på propaganda i noen pågående konflikter. To aktuelle utfordringer er radikalisering av norske statsborgere via internettet og digital spredning av mis- og desinformasjon om konfliktene i Ukraina og Syria/Irak. Første verdenskrig trigget utviklingen av en propagandavitenskap, fordi krigførende land måtte mobilisere alle ressurser – militære, økonomiske, industrielle, menneskelige – for å sikre seier eller iallfall unngå tap. Etter krigen har en svært omfattende propagandalitteratur vokst frem fra mange ulike akademiske innfallsvinkler som historie, journalistikk, statsvitenskap, sosiologi og psykologi, samt tverrvitenskapelige perspektiver. Ut fra mye (ugradert) militær litteratur virker det imidlertid som om propagandabegrepet er tabubelagt, og at selv nyttig propagandavitenskap er lite brukt i militær diskurs. Med utgangspunkt i noen av de større endringene i mediesystem det siste tiåret identifiserer vi koplinger mellom propaganda og dagens digitale samfunn, og utfordringer knyttet til dette. God situasjonsforståelse er grunnlaget for enhver forsvarsstrategi, og propaganda er en viktig del av informasjonsdomenet. Vi mener at man må kjenne propagandaens historie og natur for å kunne forsvare seg effektivt mot den. Analyser av propaganda i historiske og nåtidige konflikter gir verdifull innsikt i taktikker og strategier som kan støtte kontrapropaganda. Forsvaret bør derfor satse på mental bevisstgjøring av både propagandahistorikk og -teori og metoder for kontrapropaganda. På grunn av den stadig økende digitaliseringen av Norge bør Forsvaret videre ha god oversikt over cyberdomenet som slagmark i kampen om narrativene. Dette kommer til å kreve kompetanse i blant annet språk og kultur samt militær strategi og historie hos aktørene i potensielle eller pågående konflikter. Til slutt identifiserer vi noen forskningsområder vi mener fortjener mer forskningsinnsats.
This report discusses propaganda in a historic and contemporary context. It is written as part of the FFI project «MIMIK», and part of the sub-heading “The use of non-kinetic means in crisis management”. The definition of propaganda in Encyclopedia Britannica, “dissemination of information – facts, arguments, rumors, half-truths, or lies – to influence public opinion”, reflects a recent trend in the academic literature towards a more neutral interpretation of the term, where the level of truth is no longer the predominant feature. Instead, the purpose of propaganda is now front and center; namely to influence perceptions, attitudes and, to a certain extent, behaviors of target audiences, to promote the objectives of the propagandists. To this end, we ask whether our own preparedness against propaganda, particularly in a context of conflict and war, is sufficient. In our view, this would require 1) the ability to recognize and comprehend what it entails, 2) an understanding of Norway´s narrative vulnerabilities and how these can be exploited by propagandists, and 3) knowledge of the challenges of countering propaganda in a digitalized society. Our main perspective is historical, with a particular focus on the past century, but we also touch on the use of propaganda in some contemporary conflicts. Two current challenges are the radicalization of Norwegian citizens via the Internet, and the dissemination of mis- and disinformation about the Ukraine and the Syria and Iraq conflicts. The First World War triggered the development of propaganda as a science because the involved countries needed to mobilize all available resources – military, economic, industrial, and human – to ensure victory or at least avoid loss. After the war, a comprehensive propaganda literature developed from a range of academic perspectives, including history, journalism, political science, psychology, sociology; and cross-disciplinary. Nonetheless, in the (unclassified) military literature the term propaganda is connected with taboos, and even useful propaganda science remains relatively unknown in the broader military discourse. In light of some major changes in the media landscape we identify links between propaganda and challenges in current digital societies. Situational awareness is the foundation of any defence strategy, and propaganda is an important factor in the information environment. It is our view that it is of critical importance to understand both the history and nature of propaganda in order to develop a robust defence against it. Analyses of the use of propaganda in both historical and contemporary conflicts give valuable insights on tactics and strategies that can be used to counter propaganda. In this process, raising mental awareness on propaganda and how to counter it will be particularly important within the Armed Forces. In a digitalized society such as Norway, the Armed Forces need a comprehensive understanding of the cyber domain as a platform in the battle of the narrative. This will require expertise in a number of areas, including language, culture, and military strategy and history. Finally, we identify a selected number of areas that merit further research.
View Meta Data