Lessons learned from crisis management of earthquakes - elicit to learn crucial post-crisis lessons

Date Issued
2015
Keywords
Læring
Jordskjelv
Krisehåndtering
Project number
2014/01972
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1102
Collection
Rapporter
14-01972.pdf
Size: 2M
Abstract
The EU project ELITE (Elicit to learn crucial post-crisis lessons) was a Coordination and Support action project, completed in the period of January 2013 to June 2014. The project received funding from the EU's Seventh Framework Programme for research, technological development and demonstration from the grant agreement no. 312497 and had a budget of 940, 434 Euros. This report is the second of four publicly available deliverables in the ELITE project that study lessons learned from respectively forest fires, earthquakes and floods. The purpose of this report is to identify what are the most relevant problems related to the crisis management of earthquakes, and to systematize and analyze any lessons learned regarding preparation, response and recovery from earthquakes. The report contains a state of the art description of earthquakes illustrated with recent examples. Lessons learned are identified and clustered in common problem areas (categories) related to the crisis management of earthquakes. Secondly, there is an identification of possible solutions or suggestions on how to best improve the common problems areas defined. Finally, the lessons learned and best practices from earthquakes are systematized, based on findings from a workshop on earthquakes, in-depth interviews with experts, and primary and secondary literature review of the crisis management literature on earthquakes. The results are mainly based on a participative workshop with experts from the ELITE Community of Practice (CoP) which took place in Weeze, Germany, in June 2013. The CoP consists of the project’s end users; a heterogeneous group of first responders, researchers, civil protection officers, representatives from NGOs etc. from various European countries. By using problem structuring methods, such as the post-it method, it was possible to gather and categorize a large numbers of experiences and lessons learned from different earthquake disasters, as well as extracting tangible lessons learned from crises and identify challenges related to the different phases of an crisis. The findings were grouped in so-called problem categories, i.e. the most common problems faced pre-, during and after a crisis. The main finding is that lessons learned from earthquakes are mainly focused on (i) communication (both inter-agency communication and crisis communication), knowledge and training experience in the pre-crisis phase, (ii) logistics and risk assessment in the crisis phase, and (iii) lack of debrief and problems related to the recovery stage for the local population in the post-crisis phase. In the workshops the experts stressed the importance of not forgetting the recovery phase, as well as creating a vibrant environment for learning from crises (i.e. from lessons identified to lessons learned). Through the group discussions it became apparent there are three groups of actors that researchers must take into account when studying earthquakes; (1) the population on the site affected by an earthquake, (2) the rescue teams, and (3) national authorities. Therefore, a chapter is dedicated to tangible lessons learned and best practices categorized after the main actors involved.
EU-prosjektet ELITE (Elicit to learn crucial post-crisis lessons) er et ’Coordination and Support action’ prosjekt som ble gjennomført i perioden januar 2013-juni 2014. Prosjektet fikk støtte fra EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon etter tilskuddsavtale nr. 312497 og hadde et budsjett på rundt 8 millioner kroner. Denne rapporten er den andre av i alt fire offentlig tilgjengelige rapporter i ELITE-prosjektet som omhandler erfaringer, eller «lessons learned», fra henholdsvis skogbranner, jordskjelv og flom. Hensikten med denne rapporten er (i) å samle kunnskap, (ii) kategorisere og (iii) analysere både empirisk og teoretisk informasjon om hvordan en best skal forberede seg, håndtere og lære av jordskjelvkatastrofer. Rapporten inneholder en ‘State of the art’ beskrivelse av jordskjelv med eksempler fra nylige jordskjelv. Erfaringer og læringspunkter fra krisehåndtering av jordskjelv har blitt identifisert og samlet i felles problemområder (kategorier) og videre har mulige forslag til løsninger, såkalte «best practices», relatert til disse problemområdene blitt identifisert og drøftet. Avslutningsvis blir disse læringspunktene og løsningene systematisert i en tabell, basert på funn fra en workshop, dybdeintervjuer med eksperter og gjennomgang av primær- og sekundærlitteratur om krisehåndtering og jordskjelv. For å samle konkrete erfaringer fra kriser og identifisere utfordringer knyttet til de ulike fasene i en jordskjelvkatastrofe, ble det arrangert en workshop med medlemmer av prosjektets sluttbrukergruppe, det såkalte Community of Practise (CoP), i Weeze, Tyskland, i juni 2013. CoP består av en heterogen gruppe av responspersonell, forskere, sivilforsvarspersonell, representanter fra frivillige organisasjoner etc., fra en rekke ulike europeiske land. Ved å bruke problemstrukturerende metode, slik som post-it-metoden, var vi i stand til å samle inn og kategorisere et stort antall erfaringer og lærdommer fra ulike jordskjelvkatastrofer. Funnene ble gruppert i såkalte "problemkategorier", dvs. de vanligste problemene som oppstår før, under og etter en krise. Informasjonen som ble samlet inn under workshopen ble supplert med intervjuer og en litteraturgjennomgang. Hovedfunnene er at de innsamlede erfaringspunktene fra jordskjelvkatastrofer er i hovedsak knyttet til (i) kommunikasjon (både kommunikasjon på tvers av etater og krisekommunikasjon), (ii) kunnskap og opplæring av redningspersonell før krisen, (iii) logistikk og risikovurdering under selve krisen, og (iv) mangel på gjennomganger samt gjenoppbygging av lokalsamfunnet etter krisen har funnet sted. I workshopen understreket ekspertene viktigheten av å huske restitusjonsfasen, samt å skape et levende miljø for læring av kriser. Et annet viktig resultat som ble tydelig etter gruppediskusjoner var at det er tre grupper av aktører som forskere må ta hensyn til når en skal studere jordskjelv; (1) befolkningen som er rammet av et jordskjelv, (2) redningsmannskap, og (3) nasjonale myndigheter. Ett kapittel i rapporten er derfor dedikert til konkrete erfaringer og «best practices» kategorisert etter hvilken hovedaktør som er involvert.
View Meta Data