Hvordan soldatutrustningen påvirker mobiliteten til soldaten resultater fra LEAP-tester ved US Marine Corps’ fasiliteter

Mengden av utstyr som en soldat har med seg på et oppdrag, avhenger av oppdragets natur. Hvis det er behov for høy grad av beskyttelse mot eksempelvis fragmenter og prosjektiler, vil soldaten ha på seg mye beskyttelsesutstyr. At ballistisk beskyttelsesutstyr øker vestens vekt, volum og stivhet og dermed mobiliteten til soldaten, er ingen uenig i. Presist hvor mye dette begrenser mobiliteten til soldaten, er imidlertid vanskelig å si noe om så lenge dette ikke er undersøkt nærmere. US Marine Corps har utviklet et testprogram, Load Effects Assessment Program (LEAP), som de benytter til å vurdere hvordan soldatutstyret påvirker mobiliteten til soldaten. I september 2016 var en delegasjon fra det norske Forsvaret og FFI i USA for å gjennomføre tester i MC-LEAP, US Marine Corps egen LEAP-testfasilitet. Formålet var å vurdere om det vil være nyttig for Forsvaret å etablere et LEAP-testprogram. Et slikt redskap kan brukes både til å utforme kravspesifikasjoner i anskaffelsesprosesser og til å optimere eksisterende soldatutstyr gjennom trening og utdanning. Rapporten presenterer resultatene fra de ulike testene i LEAP-testprogrammet. Ni soldater gjennomførte LEAP-testene med åtte konfigurasjoner: en basiskonfigurasjon (hjelm, gevær, uniform, støvler) uten vest, to vester uten nevneverdig beskyttelse (M10 og M13), fire konfigurasjoner med vester med ballistisk beskyttelse (svensk, amerikansk og to med M07) og M07 med ekstra fragmentbeskyttelse. En sammenlikning med LEAP-tester utført med svenske yrkessoldater viser at det ikke er tilstrekkelig å se på utrustningen alene når det gjelder mobilitet. Resultatene viser at norske soldater i førstegangstjeneste var cirka 25% langsommere enn mer veltrente svenske yrkessoldater. Dette tilsier at optimering av soldatutstyret må gå hånd i hånd med treningen og utdanningen av soldatene. Til tross for det lave antallet testpersoner gir testene likevel innsikt i hvordan utstyret begrenser soldatens mobilitet. Det kommer blant annet fram at en vest med beskyttelsesutstyr (type M07) koster soldaten 30% ekstra tid i hinderløypen sammenliknet med basiskonfigurasjonen. Har soldaten i tilleg ekstra fragmentbeskyttelse, er det 50% ekstra tid. Samlet sett tyder resultatene på at dersom vekten på utrustningen øker med 1% av kroppsvekten til soldaten, fører det til 2% lengre tid i hinderløypen.

The type of equipment that a soldier carries on a mission depends on the nature of the mission. If a high level of ballistic protection against fragments and projectiles is required, then the burden (weight, volume and stiffness) from the protective equipment will be significant and thus lower the mobility of the soldier. However, it is difficult to determine exactly how much the mobility is lowered, unless this is studied more closely with quantitative methods. The US Marine Corps has developed a test program, Load Effects Assessment Program (LEAP), which is used to assess how the soldier equipment affects the mobility of the soldier. In September 2016, a delegation from the Norwegian Army and the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) visited the US Marine Corps’ LEAP facility to perform MC-LEAP tests. The main purpose of the trip was to assess whether it would be useful for the Norwegian Army to establish its own LEAP facility. Such a facility could be used for both requirement specification and in training and education. This report presents the results from the Norwegian MC-LEAP tests. Nine soldiers completed the LEAP tests with eight different configurations: a basic configuration (helmet, rifle, uniform, boots) without vest, two vests without significant protection (M10 and M13), four configurations of vests with ballistic protection (Swedish, US and two with M07), and M07 with additional fragment protection. A comparison with LEAP tests conducted by professional Swedish soldiers shows that it is not adequate to focus solely on the equipment when it comes to mobility. The Norwegian conscript soldiers were about 25% slower than the Swedish professional soldiers. This shows that training and education are important parameters, as well as optimizing the equipment. Despite the low number of test persons, the tests give insight into how the equipment limits the soldier’s mobility. It was shown that a vest with protective equipment and pockets (M07 type) increases the soldier’s time in the obstacle course by 30% compared to the basic configuration. Adding additional fragment protection, this increases to 50%. Overall, the results indicate that an increase in the soldier equipment weight of 1% of the soldier weight increases the obstacle course time by 2 %.