Hvordan kan vi kommunisere det vi ikke vet? - en kvalitativ studie om risikoforståelse og risikokommunikasjon i en terrorismekontekst

Date Issued
2017
Keywords
Risikovurdering
Terrorisme
Kommunikasjon
Project number
17/00182
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1314
Collection
Rapporter
17-00182.pdf
Size: 2M
Abstract
Trusselbildet i Norge er endret, og oppmerksomheten rundt tilsiktede uønskede handlinger, særlig terrorhandlinger, har økt. Hendelser som 11. september 2001, 22. juli 2011 og angrepet i In Amenas i 2013 har endret vår risikopersepsjon, og vist at terrorangrep både kan skje her hjemme og ramme norske interesser i utlandet. Diskusjonen rundt hvorvidt og hvordan risikoen for tilsiktede uønskede handlinger kan styres, har vært aktuell på politisk og strategisk nivå, i akademia og media. Det er bred enighet om at stor grad av usikkerhet er det som skiller tilsiktede uønskede handlinger fra utilsiktede hendelser. Usikkerheten gjelder særlig risikoen for terrorhandlinger. Denne studien retter oppmerksomheten mot risikoforståelse og risikokommunikasjon og hvordan dette fungerer i en terrorismekontekst. Hovedformålet med studien er å besvare spørsmålet om hvordan usikkerheten i risikoanalyser for terrorhendelser kan kommuniseres. Problemstillingen er vanskelig fordi den ideelt sett skal gi svar på hvordan man kan kommunisere det man ikke vet. Det er lagt en kvalitativ metodisk tilnærming til grunn, hvor de empiriske funnene i all hovedsak baserer seg på dokumentanalyse. For å besvare spørsmålet i problemstillingen er det først valgt å belyse hvordan ulike tilnærminger til risiko kan forme forståelsen av terrorismerisikoen. Ved hjelp av teoretiske bidrag fra andre fagfelt, blant annet psykologi og atferdsteori, forsøkes det deretter å forklare hvilke elementer det er viktig å ta høyde for når terrorismerisikoen skal kommuniseres. Studien konkluderer med at det er behov for en bayesiansk risikotilnærming sammen med en risikodefinisjon som tar høyde for usikkerhet. Risikotilnærmingen må anerkjenne opplevd risiko og bruk av subjektive/kunnskapsbaserte sannsynligheter. Dette er mest kompatibel med den dynamiske, komplekse og usikre terrorismerisikoen. I kommunikasjon av terrorismerisikoen er det avgjørende med en tydelig definisjon av begreper, ettersom særlig begrepene risiko, terrorisme og sannsynlighet har ulike tolkninger. Å formidle usikkerheten, selv om dette innebærer å si at man ikke vet, vurderes som å være den beste framgangsmåten. Da kan vi både ta høyde for tillit hos publikum og unngå å skape unødig frykt.
The threats facing Norway can be said to have changed, where the focus on intentional unwanted actions, particularly acts of terrorism, has increased. Events such as September 11, 2001, July 22, 2011 and the attack in In Amenas in 2013 have all changed our perception of risk and demonstrated that terrorist attacks can happen at home as well as target Norwegian interests abroad. The discussion concerning whether and how the risk of intentional actions can be controlled has been highlighted on the political and strategic level, in academia and in the media. There is broad consensus that the large degree of uncertainty is what separates intentional unwanted actions (security), particularly the risk of terrorist acts, from accidental operation failures (safety). In this study the focus is on understanding risk management and risk communication and how these work in the context of terrorism. The main aim of the study is to answer the question of how to communicate the uncertainty of the risk of terrorist events. This issue is difficult, as it ideally should answer how to communicate something unknown. A qualitative approach is applied to answer the research questions, where the empirical findings are mainly based on document analysis. In order to answer the research questions, the first task is to illustrate how different approaches to risk can shape our understanding of terrorism risk. Then, by using theoretical contributions from other disciplines such as psychology and behavioral theory, the second task is to explain which elements should be taken into account when communicating the risk of terrorism. The study concludes that a definition of risk that acknowledges uncertainty together with the Bayesian risk approach, which recognizes the perceived risk and the use of subjective/knowledge-based probabilities, is the most compatible with the dynamic, complex and uncertain case of terrorism risk. A clear definition of terms – particularly the terms risk, terrorism and probability have different interpretations – is considered crucial in the communication of terrorism risk. In order to avoid creating unnecessary fear and to account for the trust of the audience, the best practice is found to be to express the uncertainty, even if this means admitting that one does not know.
View Meta Data