Cyberdomenet, cybermakt og norske interesser

Formålet med denne rapporten er å belyse hvordan cyberdomenet og cybermakt er relevant for norske interesser i en globalisert verden. Denne kunnskapen skal bidra i prosjektets videre arbeid med Forsvarets mulige fremtidige roller. Rapporten er tuftet på lærdommer fra cybermaktstudiens kartleggingsrapport hvor cyberdomenet defineres og dets egenart, samt sentrale trender beskrives. I likhet med foregående maktstudier ved FFI, drar denne rapporten veksel på arbeidene gjort i Utenriksdepartementets Refleksprosjekt siden 2006. Refleksprosjektet ble etablert av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre for å fremme en bredere debatt om norsk utenrikspolitikk. Foregående helhetlige gjennomgang av norsk utenrikspolitikk i statlig regi ble gjort i 1989. Refleksprosjektet ble derfor etablert med sikte på å holde debatten gående også etter en ny stortingsmelding om norske interesser i verden. Debatten har så langt munnet ut blant annet i boken Norske Interesser. Utenrikspolitikk for en globalisert verden og Stortingsmelding 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. Disse verkene tjener som forankringspunkt for temaene som tas opp i denne rapporten. Cybermaktstudien er nybrottsarbeid, og domenet i seg selv abstrakt og komplisert å forstå. En unik utfordring kommer av at det ikke foreligger et erfaringsgrunnlag for utøvelse av cybermakt mellom stater sammenlignbart med det vi har i de øvrige domenene. Så langt har det ikke vært noen cyberkrig, ei heller har mellomstatlige konflikter inkludert åpenlys bruk av cybermakt sammen med konvensjonell militærmakt. Den ondsinnede aktiviteten som foregår er primært etterretning og kriminelle handlinger. Rapporten går derfor bredt ut og søker å relatere cyberdomenet og cybermakt til norske interesser der det er mulig – uavhengig av om emnet har en umiddelbart åpenbar relevans for Forsvaret. Det er mange emner som skal dekkes og antagelig ennå fler det kunne være interessante å ta opp eller gå dypere inn i. På bakgrunn av erfaringene med arbeidet så langt vil mer forsvarsrelaterte emner velges ut til en dypere og mer analytisk gjennomgang i en ny rapport. Sannsynlige emner vil da være etterretning og spionasje, bistandsinstruksen og nasjonalisering eller regionalisering av Internett.

This report sheds light on how cyberspace and cyber power relates to Norwegian national interests in a globalized world. This effort will allow the project to continue discussing the potential future role of the Norwegian Armed Forces in cyberspace. The report is based on knowledge from a former report by FFIs project on cyber power, where the cyber domain was defined, and its unique traits and central trends described. As with similar studies for the other domains carried out by FFI, this report draws on the written works of the Norwegian Foreign Ministry's "Refleksprosjekt" since 2006. Refleksprosjektet was founded by then Minister of Foreign Affairs, Jonas Gahr Støre, in an effort to inspire a broader debate on Norwegian foreign policy. Prior to this, the last broad study of Norwegian foreign policy was done in 1989. Refleksprosjektet thus aimed not only to renew this effort, but to keep the debate going also after new policies were established based on their findings. The two most prominent works of the project so far has been the book Norwegian interests. Foreign policy for a globalized world as well and the now passed draft resolution Stortingsmelding 15 (2008-2009) Interests, responsibilities and opportunities. Guidelines for Norwegian foreign policy. These are the two primary works serving as anchor points for this report. This report is breaking new ground in terms of relating issues of cyberspace to Norwegian foreign policy, and the domain itself is both abstract and complicated to understand. One unique challenge stems from the fact that we have no prior experience with cyber power on the state level comparable to that of the other domains. There has not been a cyber war to date, nor have any interstate conflicts seen an actor openly using cyber weapons along with conventional forces. Thus, this report approaches the topic in broad terms seeking to relate cyberspace and cyber power to Norwegian national interests where possible – even if the topic seems unrelated to the Norwegian Armed Forces. There are a lot of topics to cover, and most likely many more which would be interesting to delve deeper into. A selection of the most interesting topics will be chosen on the basis of the experiences with this report, and analyzed more deeply in a following report. Likely subjects include intelligence and espionage, military assistance to the civilian sector and the nationalization or regionalization of the Internet.