Counter biological and chemical terrorism - WP6000: emergency preparedness and response

Date Issued
2009
Keywords
Krisehåndtering
Kjemisk krigføring
Biologisk krigføring
Kjemiske stoffer
Terrorisme
Project number
2009/00492
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2274
Collection
Rapporter
09-00492.pdf
Size: 2M
Abstract
This report describes the results of Work Package (WP) 6000 “Exchange information concerning the organisation in Europe to treat the problem” of the European Defence Agency (EDA) project “Counter Biological and Chemical Terrorism” (EDA-0156-GEM3-ERG). Six nations contribute in this project: Belgium, France, Italy, Norway, Spain and Sweden. The project is funded by the respective Ministries of Defence, and the project is managed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). This WP was led by Spain. The aim of WP 6000 is to exchange information on national emergency preparedness and response to biological and chemical incidents in the six participating countries. This report describes the governing principles of crisis and consequence management in these countries, and the strategic, regional and operational emergency preparedness and response to biological and chemical incidents, both accidents and terrorist actions. Although there are geographical and demographic differences between these countries, there is a remarkable similarity in emergency preparedness and consequence management and in operational response patterns. Operationally, small-scale events will be managed at a local level by first responders and support services. For larger incidents regional and national resources will be called upon. In case of terrorist attacks, irrespective of the scale of impact, national authorities will always be involved, at least for forensic work, information and communication. In all participating countries, civilian authorities will be in charge of crisis and consequence management. Military CBRN experts and units could be called upon by civilian authorities if needed. There are also some interesting variations worthy of further consideration and discussion, although the differences observed do not seem to impair effectiveness of emergency response. In some countries, military structures like the Italian Carabinieri, Spanish Guardia Civil and the French Gendarmerie, have operational tasks. This is not the case in Sweden, Norway and Belgium. Some countries have one and the same emergency telephone number (112), irrespective of the nature of the event. Implementation of this unified number across Europe should be considered. Incidents which have international impacts will constitute special challenges concerning communication, lack of compatibility of equipment, lack of interoperability, training, tracking of persons, forensic routines, etc. International training and joint exercises should be encouraged. In conclusion, response to biological and chemical incidents could probably be faster, more effective and possibly more cost-efficient for participating members when exchange of information and cooperation for preparedness planning are improved, and resources are pooled.
Denne rapporten presenterer resultatene av arbeidspakken WP 6000 “Exchange information concerning the organisation in Europe to treat the problem” og er en del av prosjektet “Counter Biological and Chemical Terrorism” (EDA-0156-GEM3-ERG) under Det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA). Seks nasjoner bidrar i prosjektet: Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Spania og Sverige. Prosjektet har 3 års varighet og finansieres av de respektive forsvarsdepartementer. Prosjektet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Denne arbeidspakken har blitt ledet av Spania. Formålet med arbeidspakke 6000 er å utveksle informasjon om nasjonal beredskap og respons ved biologiske og kjemiske hendelser i de seks deltakerlandene. Rapporten beskriver de overordnede prinsipper for krise- og konsekvenshåndtering i disse landene, og strategisk, regional og operasjonell beredskap og konsekvenshåndtering ved biologiske og kjemiske hendelser, både ulykker og terrorhandlinger. Selv om det er geografiske og demografiske forskjeller mellom disse landene er det en slående likhet i beredskap og konsekvenshåndtering og operasjonelt responsmønster. Små-skala hendelser vil på operasjonelt nivå bli håndtert lokalt av førstelinjepersonell og støtteressurser. Ved større hendelser vil regionale og nasjonale ressurser settes inn. Ved terrorhendelser, uavhengig av omfanget av konsekvensene, vil nasjonale myndigheter alltid bli involvert, i det minste i forbindelse med etterforskning, informasjon og kommunikasjon. I alle deltakerlandene vil sivile myndigheter lede krise- og konsekvenshåndteringen. Militære CBRN eksperter og enheter kan bli tilkalt av sivile myndigheter hvis det anses nødvendig. Det er også noen interessante forskjeller for videre vurdering og diskusjon, selv om disse ulikhetene ikke ser ut til å svekke effektiv respons. I noen land, har militære enheter, slik som det italienske Carabinieri, spanske sivilgarden (Guardia Civil) og franske Gendarmerie operasjonelle oppgaver. Dette er ikke tilfelle i Sverige, Norge og Belgia. Noen land har kun ett nødnummer (112) uavhengig av type hendelse. Implementering av ett enhetlig nødnummer i Europa burde vurderes. Hendelser som har internasjonale konsekvenser vil gi spesielle utfordringer med tanke på kommunikasjon, manglende kompatibilitet for utstyr, manglende interoperabilitet, trening, sporing av personer, etterforskningsrutiner osv. Det bør oppmuntres til internasjonale trening og felles øvelser. Det kan konkluderes med at respons ved biologiske og kjemiske hendelser kan bli raskere, mer effektiv og muligens mer kostnadseffektiv for deltakerlandene dersom informasjonsutveksling og samarbeid om beredskapsplanlegging bedres, og ressurser utnyttes felles.
View Meta Data