Bluetooth security and threats

Date Issued
2015
Keywords
Trådløs kommunikasjon
Sikkerhet
Bluetooth
Kryptering
Project number
2015/01091
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1115
Collection
Rapporter
15-01091.pdf
Size: 513k
Abstract
English Summary Since its birth in 1994, Bluetooth has gained increasingly higher popularity and acceptance. The technology has now become a de facto standard for short range wireless communication, and Bluetooth is applied in a diversity of devices including consumer electronics, health care, transportation and in industry. Bluetooth is also anticipated to be used in military applications, e.g. as a wireless link between a personal digital assistant (PDA) and a Harris long range radio. The proliferation of the technology has naturally led to increased focus on the security as information is transmitted over the unsecure wireless medium, and hence is vulnerable for a variety of attacks including eavesdropping and denial-of-service (DoS) attacks. Due to the popularity, the security in Bluetooth plays a very important role, first of all in public society, and also, in a long term perspective, for the Armed Forces. This study gives an in-depth overview of the security architecture and mechanisms of Bluetooth, as well as its weaknesses and vulnerabilities. Bluetooth has evolved over time in terms of capability and security. This is reflected through the different Bluetooth specification versions: Bluetooth Classic, also referred to as Basic Rate/ Enhanced Data Rate (BR/EDR), Alternate MAC/PHY (AMP), and Low Energy (LE). In parallel, the security in Bluetooth has gradually evolved in three phases, referred to as Legacy Security, Secure Simple Pairing (SSP), and Secure Connections. In Legacy Security, the link key is derived from the PIN code, which provides low entropy and hence vulnerability to exhaustive search attacks. In SSP, important changes have been made in the security architecture in order to improve the weaknesses seen in Legacy Security. Elliptic Curve Diffie-Hellman (ECDH) and association models have been introduced (among others), which provide enhanced security, increased user friendliness, and stronger protection against exhaustive attacks. The latest security architecture, Secure Connections, is based on SSP. The difference is that Secure Connections utilizes even stronger and more secure cryptographic algorithms compared to SSP. Additionally, it also supports integrity protection. A number of security breaches and threats have been discovered over the years. In the most severe cases, an attacker may gain access to restricted data, or even worse, take complete control of the target Bluetooth device, e.g. a mobile phone. These security threats are due to either weaknesses in the security architecture (especially in earlier versions of the Bluetooth specification), side-effects of design features, improper implementations by the manufacturers or improper use by the user. Most of the security threats and vulnerabilities discovered are probably obsolete since the introduction of SSP. However, even though the security has been improved, there are still weaknesses in the Bluetooth security architecture as documented in several publications. This is due to the fact that it is very difficult to design a security architecture that is secure and user friendly at the same time. Often, a compromise is made between security and usability. This is also the case for Bluetooth. From a user point of view, it is important to be aware of the potential risk and learn how to protect the Bluetooth device.
Sammendrag Siden unnfangelsen i 1994 har blåtann gradvis blitt mer populær og utbredt, og teknologien er nå en de facto standard for trådløs kommunikasjon over kort rekkevidde. Blåtann anvendes i et mangfold av innretninger innen områder som forbrukerelektronikk, helse, transport og industri. Også i militær sammenheng ser en for seg mange ulike anvendelser. Et eksempel er bruken av blåtann som trådløs forbindelse mellom en personlig digital assistent (PDA) og en Harris radio. Utbredelsen av teknologien medfører større fokus på sikkerheten ettersom informasjon overføres via et usikret trådløst medium som dermed er potensielt utsatt for ulike former for angrep, for eksempel avlytting og tjenestenektangrep. Populariteten til blåtann gjør at sikkerheten spiller en svært viktig rolle, først og fremst for det sivile samfunnet, men på sikt også for Forsvaret. Denne studien tar for seg sikkerhetsarkitekturen og sikkerhetsmekanismer i blåtann samt dens svakheter og sårbarheter. Blåtann har utviklet seg over tid både med tanke på kapabilitet og sikkerhet. Dette gjenspeiles i de ulike blåtannversjonene som finnes: Basic Rate/ Enhanced Data Rate (BR/EDR), Alternate MAC/PHY (AMP) og Low Energy (LE). Parallelt har sikkerheten i blåtann utviklet seg gradvis i tre faser, omtalt i spesifikasjonen som Legacy Security, Secure Simple Pairing (SSP) og Secure Connections. I Legacy Security blir linknøkkelen utledet direkte fra pinkoden, hvilket resulterer i lav entropi og sårbarhet for angrep basert på uttømmende søk. I SSP er det gjort viktige endringer i sikkerhetsarkitekturen for å forbedre svakhetene i Legacy Security. Det er blant annet innført Elliptic Curve Diffie-Hellman (ECDH) og assosiasjonsmodeller som gir bedre sikkerhet, økt brukervennlighet og bedre beskyttelse mot angrep basert på uttømmende søk. Secure Connections er i bunn basert på SSP. Forskjellen er at Secure Connections bruker enda sterkere og sikrere kryptografiske algoritmer og i tillegg har støtte for integritetsbeskyttelse. Sikkerhetsbrudd og -trusler har blitt oppdaget. I de mest alvorlige tilfellene kan en angriper aksessere begrenset data eller ta fullstendig kontroll over blåtanninnretningen, eksempelvis en mobiltelefon. Disse sikkerhetsbruddene og truslene har oppstått på grunn av svakheter i sikkerhetsarkitekturen (spesielt i tidligere versjoner), bieffekter av design, feilimplementasjon fra produsent og brukerfeil. De fleste avdekkede sikkerhetssvakhetene i blåtann er trolig foreldet etter introduksjonen av SSP, men til tross for vesentlige forbedringer er det fortsatt sårbarheter i sikkerhetsarkitekturen, noe som er dokumentert i flere publikasjoner. Dette skyldes i hovedsak at det er svært vanskelig å designe en sikkerhetsarkitektur som også er brukervennlig. I praksis blir det ofte et kompromiss mellom sikkerhet og brukervennlighet, noe som også er tilfellet for blåtannteknologien. Sett fra et brukerperspektiv er det derfor viktig å være klar over risikoen og lære hvordan en kan beskytte enheter som kommuniserer via blåtann.
View Meta Data