Bioenergi. Teltovn M 94 – flytende brensel. Hermes og Jeeves

Author
Skogen, Erling (red)
Date Issued
2004
Keywords
Radioaktivitet
Bioenergi
Teltovner
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2582
Collection
Historisk
FFIs-historie-nr14.pdf
Size: 697k
license.txt
Size: 2k
Abstract
Bioenergi: På siste halvdel av 1970-årene var oljeprisene steget dramatisk og alternative energi-kilder ble utredet og utviklet ved instituttet. Et alternativ var bioenergi, og forskningssjef Per Thoresen, som tok en rekke initiativ for bruk av bioenergi, så dette i sammenheng med utviklingen av trekullbrennere for Forsvaret og foreslo for Olje- og energidepartementet å bruke trekull som energibærer for bioenergi. En fordel er at forbrenningen kan gjøres fri for forurensninger og skje i ovner i de enkelte hjem. Forurensningen tas hånd om under trekullproduksjonen. En annen fordel er at ovnene kan automatiseres. Selve forbrenningen reguleres lett ved lufttilgangen, og trekullet kan tilføres automatisk. Finansiert av Olje- og energidepartementet ble det ved Avdeling for våpen og materiell (Avd VM (senere Avd BM)) utviklet ovner som kunne reguleres automatisk, og det ble utviklet metoder til å produsere trekull og til å fremstille briketter. Særlig vekt ble det lagt på å fremstille veksthusovner som samtidig produserte karbondioksid (CO2) for å øke planteveksten. De som i særlig grad ledet utviklingen av de tekniske løsningene var Tor Audun Oftedal, Ståle Rustad, Morten Soma og Torbjørn Olsen. Sammen med forskningsleder Gunnar Wilhelmsen i Norsk institutt for skogforskning fikk Thoresen dannet en bioenergikomité for å fordele bevilgede midler fra Olje- og energidepartementet. En god del av disse midlene gikk til FFI for arbeidet med trekull. Instituttet ble også bedt om å delta i forskning på andre områder. Særlig ble det fokusert på forbrenning av ved. Teltovn M 94 – flytende brensel: Forsvaret brukte tidligere vedovner for oppvarming av telt. I krisetider kan en imidlertid ikke regne med tilgang på tørr og ferdig opphugget ved. Å sette soldater til å hugge ved er heller ingen god løsning, det er for tidkrevende og dessuten har soldatene viktigere oppgaver under slike forhold. Dieselolje må Forsvaret ha for i det hele tatt å kunne være operativ, derfor bør en teltovn også kunne basere seg på dette drivstoffet, dvs. flytende brensel. Flytende brensel tar mindre plass, er enklere å bruke, lagre og etterforsyne enn ved. I tillegg utnyttes energien i veden dårlig; veden er ofte fuktig og det blir mye synlig røyk. På bakgrunn av dette ønsket Forsvaret å gå over fra ved til flytende brensel. Hermes og Jeeves: På Avdeling for fysikk (Avd F) ble det i mange år arbeidet med problemer relatert til radioaktiv stråling. Det ble også utviklet utstyr for aktivt bruk av slik stråling. Per Thoresen har fortalt litt om den aktiviteten.
View Meta Data