"Bein i nesa" : en antropologisk studie av kjønnsproblematikk på minesveiperen KNM Otra

Date Issued
2010
Keywords
Kjønnsroller
Rekruttering
Antropologi
Project number
2010/00030
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/2355
Collection
Rapporter
10-00030.pdf
Size: 1M
Abstract
Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) [1] understreker behovet for høyere kvinneandel i Forsvaret. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) drive forskning på årskull for å identifisere målrettede tiltak som motiverer kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. Som en del av dette ble det våren 2009 gjennomført et antropologisk feltarbeid ombord på minesveiperen KNM Otra, der formålet var å finne ut av hva et utvalg av militært personell mener, synes, føler og tror om det å være og arbeide med kvinner i Forsvaret. Målet med studien var også å dokumentere et så bredt spekter som mulig av holdninger som finnes blant militært personell, både hos kvinner og menn, menige og offiserer. Det å ha bein i nesa var noe som ble gjentatt av mange på spørsmål om hva som kreves av en kvinne i Forsvaret. Det er tydelig at man må tåle en del når man jobber og fungerer i et mannsdominert miljø, men forståelsen av hvor den grensen går er individuell. I hvilken grad det er nyttig og akseptabelt å kvotere kvinner inn i studier og stillinger er også omstridt, og det florerer mange myter i miljøet. Dette har en uheldig virkning da mange menn antar at kvinnene ikke er like godt kvalifisert som dem siden de sannsynligvis er kvotert. Flere kvinner sier selv at de har måttet jobbe hardere enn menn for nettopp å bevise at de ikke er dårligere, og her ligger en motsigelse som bør synliggjøres og ufarliggjøres. Skal kvinneandelen økes i Forsvaret, må det tydeliggjøres hvorfor. For en del virker det meningsløst og fremstår som et politisk ønske og kun det. Det er derfor avgjørende at det kommuniseres hvorfor det er viktig å ha flere kvinner i Forsvaret. Hvis det er fordi kvinner besitter andre kvalifikasjoner og egenskaper enn menn, må dette fremheves og legges vekt på. I så tilfelle må det også gjøres uten å nedgradere menn, det er viktig å poengtere at kvinners og menns egenskaper er komplementære, ikke konkurrerende.
Stortingsmelding nr. 36 (2006–2007) [1] emphasises the need for increased female quota in the Norwegian Armed Forces. On commission from the Department of Defence, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) will do an age differentiated recruitment and retention study in the Defence organisation. During the spring 2009, an anthropological fieldwork was conducted onboard the minesweeper KNM Otra, where the objective was to gain knowledge and insight about the feelings, opinions, thoughts and perceptions held by the military personnel when it comes to being and working with women in the military. The purpose of the study was also to document, as wide as possible, the attitudes which exist among military personnel, including both genders and different ranks. The expression “to have bone in your nose”1 was frequently repeated as a necessary quality for women in the military. Hence, it requires a strong character for women to be working in a male dominated environment, but the understanding of how much it takes, and what can be demanded of you is comprehended individually and very differently. It is repeatedly debated as to what extent it is useful and acceptable to apply fixing of quotas for women into different studies and positions, and myths flourish within the defence community. This is unfortunate, since a number of men presume that women are less qualified for the same positions on the basis of being preferred on the foundation of their gender, not their qualifications. Several women express having to work harder than men to prove that they are just as skilful and capable, and therein lays a contradiction which should be made visible and then eliminated. To increase the female quota in the Armed Forces, it is of the uttermost importance to explain why. To many it seems meaningless and appears as a political objective only. To succeed, it is crucial to communicate the reason why it is important to recruit more women to the military. If the rationale is that women possess other qualifications and capacities than men, this has to be thoroughly stressed, however in such a way that it does not diminish men and their qualities. It is important to underline the complementarity of female and male qualities instead of emphasising a competitive element between them.
View Meta Data