Askeskyen fra vulkanutbruddet på Island i 2010 - norsk krisehåndtering og noen erfaringer

Date Issued
2013-01-03
Keywords
Krisehåndtering
Askesky
Sivilt-militært samarbeid
Flyrestriksjoner
Project number
2012/01319
Permalink
https://ffi-publikasjoner.archive.knowledgearc.net/handle/20.500.12242/942
Collection
Rapporter
12-01319.pdf
Size: 1M
Abstract
I april 2010 ble europeisk luftfart rammet av utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull på Island. Askeskyen og dens spredning førte til at hele luftrommet over Norge ble stengt torsdag 15. april 2010. Det var to kritiske perioder i askeskykrisen, 14.−28. april og 3.−23. mai 2010. Restriksjonene i luftfart og flyvirksomhet skapte utfordringer i helse-Norge, spesielt i Nord-Norge der man i stor grad er avhengig av luftambulanser. Askeskykrisen fikk store økonomiske konsekvenser, men det var ingen liv som gikk tapt grunnet mangel på luftambulanser. Hovedproblemstillingen i denne rapporten var å identifisere de mest relevante aktørene på nasjonalt og regionalt nivå (i Nord-Norge), samt militære aktører som bisto under askeskykrisen i 2010, og analysere hvilken rolle de ulike aktørene hadde og hvordan samarbeidet fungerte. Videre drøfter rapporten hva slags type læring en har hatt etter askeskykrisen. Det generelle inntrykket er at norske myndigheter og berørte aktører håndterte askeskykrisen på en god måte. Myndighetene var tidlig ute med å etablere en sentral kriseledelse og samordning på sentralt nasjonalt nivå ved Regjeringens kriseråd (RKR) med Samferdselsdepartementet som lederdepartement. Hele åtte departementer, SMK samt seks andre etater deltok i RKR. Dette bidro til at de sentrale myndighetenes krisehåndtering fremsto enhetlig, godt fundert og at informasjonen fra departementene ble godt koordinert. Luftfartsaktørene kom stort sett godt ut av krisen. De lyktes med informasjonen til og kommunikasjon med andre myndigheter, private aktører, media og publikum. Det største usikker-hetsmomentet var knyttet til målinger og prognoser for askespredning i luften og hvilke konsekvenser dette egentlig hadde for flyene. Myndighetene valgte først en føre-var-linje med en meget restriktiv linje med stengning av luftrommet. Dette ble senere omgjort til et tresoners regime. Helse- og omsorgsdepartementet og helseberedskapen i Nord-Norge ble særlig berørt av krisen, da stans i sivil luftfart fikk konsekvenser for ambulanseflyvninger. Helseberedskapen i Nord-Norge ble styrket både ved forsterkning fra helseforetak i Sør-Norge og bruk av militære ressurser. Det sivilmilitære samarbeidet ble styrket og forbedret under askeskykrisen. Sosiale medier vokste frem som en viktig informasjonskanal for flyselskapene. Flere aktører, som for eksempel Fylkesmannen i Finnmark, så nytteverdien av sosiale medier i sin kommunikasjon med befolkningen og innførte dette selv høsten 2012. I etterkant av askeskykrisen har en vært vitne til ulike typer læring som har ført til nye initiativ. For eksempel er det etablert en egen etatsgruppe for vulkansk aske, alternative beredskapsruter for busser i Nord-Norge, forskning og utvikling av askesensorer på fly, ubemannede droner som kan måle askenivå, videreutvikling av videobasert akuttmedisinsk konferanse i helsesektoren og ulike internasjonale initiativ som skal forbedre kunnskapen om vulkanaske og dens effekt på flymotorer.
In April 2010, the European air traffic experienced an unprecedented closure. This was due to the eruption of the volcano Eyjafjallajökull in Iceland. The dispersion of volcanic ash led to closure of the Norwegian air space 15th of April 2010. There were two critical periods in the volcanic ash crisis, the 14th −28th of April and 3rd −23rd of May 2010. The restrictions in aviation created challenges in the health sector, particularly in the northern part of Norway where people are highly dependent on air ambulances because of long distances to the hospitals. The volcanic ash crisis had extensive economic consequences and implications, but there were no deaths due to lack of air ambulances. The main research question in this report is to identify the most relevant actors at a national and regional level (Northern Norway), as well as military actors who contributed during the crisis. Further, we analyse their roles and how well the actors collaborated. The report will examine the role that the different actors had during the crisis and the communication between the different actors. Finally, the current report describes some lessons learned in the aftermath of the crisis. The general impression is that the Norwegian authorities and the affected parties handled the crisis in a proper manner. Authorities quickly established the governmental crisis council for the ministries with The Ministry of Transport and Communications as lead. Eight ministries, the Prime Minister‟s Office and six other entities participated. The crisis management by the central authorities thus came forward as unified, well founded and the information was well coordinated. Air Traffic actors handled the crises well. Informing and communicating with other authorities, private actors, media and the public were successful. The largest uncertainties were connected to measurements and prognoses for the dispersion of volcanic ash in air and the potential danger and effect for airplanes. The authorities first adopted a strict precautionary approach and closed of the air space. This was later changed to a regime based on three zones. The Ministry of Health and Care Services and the health sector in Northern Norway were particularly affected, since closure of all civil air traffic also had consequences for air ambulances. The health sector emergency preparedness was strengthened with resources from the health sector in Southern Norway and by use of military resources. The civil-military cooperation was strengthened and improved during the crisis. Social media became an important channel to distribute information for the air companies. Several official authorities also realise the importance media for information purposes, and plan to use it in their communication with the public. One has witnessed various types of learning that has led to new initiatives. For example, an interagency expert group for volcanic ash, alternative emergency routes for buses in the northern part of Norway, research and development of ash sensors on aircrafts, drones that can measure the ash level in a volcanic ash cloud, further development of video-based emergency medical conference in the Norwegian health sector and various international initiatives aimed at improving our knowledge of volcanic ash and aircraft engines.
View Meta Data