Effects of contamination of water with white phosphorus on drinking behavior in sheep

White phosphorus (WP) is a toxic contaminant found in many military training areas. Wild and domestic herbivores may be exposed to WP through drinking contaminated water. Knowledge of how animals react towards WP is important for developing risk assessment models. We investigated if contamination of water with WP affects drinking in domestic sheep. Six young rams were fed hay ad-libitum and given free choice between clean and WP contaminated water (1.5 mg WP/l) in a metabolism pen setup; quantities consumed were registered for three consecutive days (two 1.5 hour sessions per day). Data were analyzed using a linear model. The animals drank significantly more clean (473.1 ± 66.5 g) than contaminated (210.8 ± 46.3 g) water throughout a session. There was no effect of the interaction between treatment and day or between sheep and treatment, indicating that learning did not play any role and that differences in how individual sheep react to WP are negligible. The partial avoidance of WP contaminated water found in this study should reduce the risk of sheep being poisoned while grazing military training ranges; however, the danger of animals consuming particles suspended in water means that the risk is reduced less than the > 50 % reduction in drinking would otherwise imply.

Hvitt fosfor er et giftig stoff som kan forekomme i skyte- og øvingsfelt. Husdyr og vilt kan bli eksponert for hvitt fosfor gjennom å drikke vann forurenset med hvitt fosfor. Kunnskap om hvordan dyr reagerer på hvitt fosfor i miljøet er viktig i forbindelse med å gjøre risikovurderinger av denne typen forurensning. Det ble undersøkt hvorvidt vann forurenset med hvitt fosfor kan påvirke inntak av vann hos sau. Seks unge værer ble foret med høy ad-libitum og ble gitt frihet til å velge mellom vann forurenset med hvitt fosfor (1.5 mg hvitt fosfor/l) og rent vann i en metabolismeboks hvor mengden vann konsumert ble registrert over tre påfølgende dager (to 1,5 timers bolker). Dataene ble analysert ved å benytte en lineær modell. Dyrene drakk statistisk signifikant mer rent vann (473,1 ± 66,5 g) enn forurenset vann (210,8 ± 46,3 g) gjennom forsøket. Det var ingen effekt av interaksjonen mellom behandling og dag og mellom sau og behandling, noe som indikerer at læring spilte ingen rolle og forskjeller i hvordan individuelle sauer reagerer på hvitt fosfor er neglisjerbar. Den delvise unngåelsen av vann forurenset med hvitt fosfor skal kunne redusere risikoen for sau som beiter i skyte- og øvingsfelt, men faren for at dyrene kan få i seg partikler av hvitt fosfor suspendert i vannet gjør at risikoen blir redusert mindre enn den > 50 % reduksjonen i drikking skulle tilsi.