Alternative særaldersgrenser i forsvarssektoren - implikasjoner for alderssammensetning og kostnadsnivå

Date Issued
2016
Keywords
Aldersgrenser
Pensjon
Kostnadsberegning
Personell
Project number
16/01076
Permalink
http://hdl.handle.net/20.500.12242/1264
Collection
Rapporter
16-01076.pdf
Size: 2M
Abstract
Norge har en aldrende befolkning, og det har vært til dels stor oppmerksomhet rundt fremtidige pensjonsutgifter i offentlige dokumenter. Det er sannsynlig at det vil komme en rekke endringer i pensjonssystemet fremover, og noen av disse endringene vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for militært tilsatte med særaldersgrense, men også for forsvarssektoren som helhet. Med bakgrunn i dette har Forsvarsdepartementet (FD) i perioden 2015–2016 jobbet med en utredning av særaldersgrensen i Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har støttet utredningen med analyser av tre modeller for alternativ særaldersgrense i Forsvaret, med spesielt henblikk på økonomiske konsekvenser av endrede aldersgrenser og den resulterende alderssammensetningen. Modell 1 har særaldersgrense på 62 år for alle militært tilsatte. De to andre modellene er differensierte modeller, det vil si modellene har forskjellige aldersgrenser for ulike deler av personellet. I begge modellene er det særaldersgrense på 60 år for det som defineres som operativ struktur. I modell 2 har den øvrige strukturen særaldersgrense på 65 år, mens i modell 3 har den øvrige strukturen ingen særaldersgrense. Modellene er analysert ved at et fremtidig målbilde for personellstrukturen er beregnet. Det betyr at overgangsfasen mellom dagens særaldersgrense og en eventuelt ny særaldersgrense ikke er adressert. Analysene viser at en moderat heving av særaldersgrensen, representert ved de tre modellene, gir en noe eldre alderssammensetning sammenlignet med hva dagens særaldersgrense vil gi. Det er ikke identifisert knapphet på yngre personell tilgjengelig for operativ struktur, men analysene våre kan imidlertid ikke utelukke at det kan oppstå knapphet innenfor spesifikke kompetansegrupper. Videre gir modellene en årlig reduksjon i størrelsesorden 400–500 millioner kroner i analysens utvalgte pensjonskostnader knyttet til særaldersgrensen sammenlignet med en videreføring av dagens særaldersgrense. Det er riktignok ikke avklart hvorvidt forsvarssektoren selv får finansieringsansvaret for særalderspensjonen for sine ansatte. Det er små forskjeller i de øvrige personellrelaterte kostnadene som er vurdert å kunne variere med endrede aldersgrenser. Avslutningsvis må det også understrekes at selv om analysene av de fremtidige personellstrukturene representerer våre beste estimater er de nødvendigvis beheftet med stor grad av usikkerhet. Sensitivitetsanalysene viser likevel at sammenligningen av modellene i stor grad er representativ til tross for denne usikkerheten.
Norway has an ageing population, and concerns for increased costs of future pensions are recurring topics in many government documents. It’s expected that there will be several changes to the current pension system in the future. Some of the changes may have severe financial implications for personnel in the Norwegian Armed Forces with a mandatory retirement age of 60 years. With this background the Norwegian Ministry of Defence (MoD) has initiated an enquiry of the mandatory retirement age in the Norwegian Armed Forces. FFI has provided analytical support to the MoD by performing analyses of three alternative models of raising the mandatory retirement age for military personnel. Model 1 has a uniform mandatory retirement age of 62 years for eligible military personnel. Model 2 and 3 are differentiated models. Model 2 has a mandatory retirement age of 60 years for the force structure and 65 years for the support structure. Model 3 also features a mandatory retirement age of 60 years for the force structure, while the support structure has a retirement age of 70 years – the same as the ordinary retirement age in the Norwegian public sector. The models have been analyzed by calculating the expected future composition of military personnel. This implies that the transition phase resulting from an actual change of retirement age is not addressed. The analyses show that all three models are expected to result in a slightly older personnel composition compared to a continuation of the current retirement age. The models have no identified shortages of sufficiently young personnel to properly man the force structure. Our analyses can, however, not rule out that there can be shortages within specific sub groups. Calculations of pension costs specific to the mandatory retirement age show that all three models entail rather substantial cost savings amounting to 400–500 million NOK per year as compared to the current mandatory retirement age. Other costs that are expected to vary with a changed mandatory retirement age, such as education of personnel, differ little between models. It should also be noted that even though our analyses of the future personnel composition represent our best estimates, they are necessarily subject to uncertainty. Nevertheless the sensitivity analysis shows that the comparison of the models is valid despite of this uncertainty
View Meta Data